1Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken
2i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten.
3Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.»
4Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene. »
5Så førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker
6og sa til ham: «Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet. For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil.
7Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.»
8Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
9Så tok djevelen ham med til Jerusalem, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra.
10For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om å bevare deg.
11Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.»
12Men Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
13Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.
14I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området.
15Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle.
16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese,
17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:
18 Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri
19 og rope ut et nådens år fra Herren.
20Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham.
21Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»
22Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.
23Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv!’ Dere vil si: ‘Vi har hørt om alt som har skjedd i Kapernaum. Gjør det samme her på ditt eget hjemsted!’»
24Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt.
25Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet.
26Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-landet.
27Og det var mange med hudsykdom i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»
28Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette.
29De sprang opp og jaget ham ut av byen. De drev ham mot en skrent i åssiden der byen deres lå, og ville styrte ham utfor.
30Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort.
31Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea. Han underviste dem på sabbaten,
32og de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.
33I synagogen var det en mann som hadde en ond og uren ånd. Han satte i å rope av all kraft:
34«Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»
35Men Jesus truet den og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Den onde ånden rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten å skade ham.
36Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut.»
37Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.
38Jesus brøt opp fra synagogen og gikk hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de ba Jesus hjelpe henne.
39Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den slapp henne. Straks sto hun opp og stelte for dem.
40Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke, som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.
41Det fór også onde ånder ut av mange mens de skrek og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og påla dem strengt å tie, for de visste at han var Messias.
42Da det var blitt dag, dro han ut til et øde sted. Folk ga seg til å lete etter ham, og da de kom dit han var, forsøkte de å holde ham igjen, så han ikke skulle gå fra dem.
43Men han sa til dem: «Også i de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.»
44Og han fortsatte å forkynne i synagogene i Judea.