1Jesus så opp og la merke til hvordan de rike la sine gaver i tempelkisten.
2Da fikk han se en fattig enke legge to småmynter i den,
3og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre.
4For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»
5Det var noen som snakket om tempelet, hvor fint det var utsmykket med vakre steiner og tempelgaver. Da sa Jesus:
6«Det skal komme dager da alt dere ser her, skal rives ned, så det ikke blir stein tilbake på stein.»
7Da spurte de: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at dette skal begynne?»
8Han svarte: «Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er jeg! Tiden er kommet!’ Men følg dem ikke.
9Når dere hører om krig og opprør, så la dere ikke skremme! For først må dette skje, men enden kommer ikke med en gang.»
10Og han fortsatte: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.
11Det skal bli kraftige jordskjelv, og mange steder hungersnød og pest. Det skal skje forferdelige ting og vise seg store tegn fra himmelen.
12Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere og forfølge dere, utlevere dere til synagogene og kaste dere i fengsel, og for mitt navns skyld skal dere føres fram for konger og landshøvdinger.
13Da skal dere få vitne.
14Men legg dere på sinne at dere ikke behøver å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere.
15For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi.
16Men selv foreldre og søsken, slektninger og venner skal forråde dere og sende noen av dere i døden.
17Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld.
18Men ikke et hårstrå på hodet skal dere miste.
19Hold ut, så skal dere vinne livet!
20Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at byen snart blir lagt øde.
21Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen.
22For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles.
23Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vreden skal ramme dette folket.
24De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende.
25Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger.
26Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes.
27Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.
28Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»
29Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær!
30Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær.
31Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær.
32Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.
33Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
34Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere
35som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden.
36Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»
37Om dagen var Jesus i tempelet og underviste, men om kvelden gikk han ut til den høyden som heter Oljeberget, og ble der natten over.
38Og tidlig om morgenen flokket folket seg om ham på tempelplassen for å høre ham.