1Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:
2«I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.
3I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’
4Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske,
5får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
6Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier!
7Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?
8Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»
9Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
10«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller.
11Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der.
12Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’
13Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
14Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
15De bar også spedbarna til Jesus for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, ville de vise dem bort.
16Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.
17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
18Et medlem av Rådet kom og spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
19Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én — det er Gud!
20Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal hedre din far og din mor. »
21Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
22Da Jesus hørte det, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier, og del ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
23Men da mannen hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik.
24Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.»
26«Hvem kan da bli frelst?» sa de som hørte på.
27Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»
28Da sa Peter: «Hva med oss? Vi har forlatt alt vårt og fulgt deg.»
29Han sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,
30skal få mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.»
31Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
32Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på,
33og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.»
34Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.
35Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på.
37De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.»
38Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
39De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»
40Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham:
41«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!»
42Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
43Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.