1Efraims menn samlet seg til strid og dro nordover. De sa til Jefta: «Hvorfor sendte du ikke bud etter oss så vi kunne være med da du dro ut for å kjempe mot ammonittene? Nå setter vi ild på huset ditt og brenner deg inne.»
2Jefta sa til dem: «Jeg og mitt folk lå i hard strid med ammonittene. Da sendte jeg bud etter dere, men dere berget meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, våget jeg livet og dro ut mot ammonittene, og HERREN ga dem i mine hender. Hvorfor kommer dere nå og vil kjempe mot meg?»
4Så samlet Jefta alle Gileads menn til kamp mot Efraim. Og Gileads menn hogg Efraim ned; for de hadde sagt: «Dere er flyktninger fra Efraim, dere gileaditter, midt blant folk fra Efraim og folk fra Manasse.»
5Gilead stengte vadestedene over Jordan for efraimittene. Hver gang det kom en efraimittisk flyktning og ville over, sa Gileads menn til ham: «Er du fra Efraim?» Svarte han nei,
6sa de til ham: «Si sjibbolet!» Sa han da «sibbolet» fordi han ikke kunne uttale ordet rett, grep de ham og drepte ham der ved vadestedene over Jordan. Førtito tusen mann av Efraim falt den gangen.
7Jefta fra Gilead var dommer i Israel i seks år. Så døde han og ble gravlagt i hjembyen sin, i Gilead.
8Etter Jefta ble Ibsan fra Betlehem dommer i Israel.
9Han hadde tretti sønner. Tretti døtre giftet han bort, og tretti svigerdøtre hentet han hjem. Han styrte Israel i sju år.
10Så døde Ibsan og ble gravlagt i Betlehem.
11Etter ham ble Elon fra Sebulon dommer i Israel. Han styrte Israel i ti år.
12Så døde Elon og ble gravlagt i Ajjalon i Sebulon-landet.
13Etter ham ble Abdon, sønn av Hillel fra Piraton, dommer i Israel.
14Han hadde førti sønner og tretti sønnesønner. De red på sytti esler. Han styrte Israel i åtte år.
15Så døde Abdon, sønn av Hillel fra Piraton, og ble gravlagt i Piraton i Efraim-landet, på amalekittfjellet.