1Josva samlet alle Israels stammer i Sikem. Han kalte til seg Israels eldste, overhoder, dommere og tilsynsmenn. De trådte fram for Guds ansikt,
2og Josva talte til hele folket: Så sier HERREN, Israels Gud: Fedrene deres — Tarah, far til Abraham og Nahor — bodde fra gammel tid på den andre siden av Eufrat. De dyrket fremmede guder.
3Men jeg hentet Abraham, deres far, fra landet bortenfor elven og førte ham omkring i hele Kanaan. Jeg ga ham mange etterkommere. Jeg ga ham Isak,
4og Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg lot Esau få Se'ir-fjellene til eiendom. Men Jakob og hans sønner dro ned til Egypt.
5Jeg sendte Moses og Aron, og jeg plaget egypterne med det jeg gjorde hos dem. Så førte jeg dere ut.
6Da jeg hadde ført fedrene deres ut av Egypt, kom de til Sivsjøen. Men egypterne forfulgte dem og kom til sjøen med stridsvogner og ryttere.
7Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, og han lot sjøen skylle over dem så den dekket dem. Dere så med egne øyne det jeg gjorde med egypterne. Siden holdt dere til i ørkenen i lang tid.
8Så førte jeg dere inn i landet til amorittene, som bodde øst for Jordan. De kjempet mot dere, men jeg overga amorittene i deres hender. Dere inntok landet, og jeg utryddet dem for dere.
9Så gikk kongen i Moab, Balak, Sippors sønn, til strid mot Israel. Han sendte bud på Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere.
10Men jeg nektet å høre på Bileam, og han måtte velsigne dere igjen og igjen. Slik berget jeg dere fra hans hånd.
11Så gikk dere over Jordan og kom til Jeriko. De som hadde makt i Jeriko, gikk til strid mot dere: amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hevittene og jebusittene. Men jeg overga dem i deres hender.
12Jeg sendte en bisverm foran dere og drev bort de to amorittkongene. Det var ikke du som gjorde det med sverd eller bue.
13Jeg ga dere et land som dere ikke hadde hatt noe strev med, byer som dere ikke hadde bygd, men som dere fikk bo i, vinmarker og oliventrær som dere ikke hadde plantet, men får spise av.
14Så frykt da HERREN og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Eufrat og i Egypt, og tjen HERREN!
15Men hvis det byr dere imot å tjene HERREN, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor elven, eller gudene til amorittene, i det landet der dere nå bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene HERREN.
16Folket svarte: «Gud forby at vi forlater HERREN og dyrker andre guder!
17For det var HERREN vår Gud som førte oss og fedrene våre ut av Egypt, ut av slavehuset, og som gjorde disse store tegnene like for øynene på oss. Han voktet oss på hele den lange ferden vår og blant alle folkeslagene i de land vi reiste gjennom.
18HERREN drev bort alle folkeslagene for oss, og amorittene som bodde i landet. Også vi vil tjene HERREN, for han er vår Gud.»
19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene HERREN, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder.
20Hvis dere forlater HERREN og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.»
21Folket sa til Josva: «Nei! HERREN vil vi tjene.»
22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt HERREN og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!»
23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot HERREN, Israels Gud!»
24Folket sa til Josva: «HERREN vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.»
25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem.
26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved HERRENS helligdom.
27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som HERREN har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»
28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.
29En tid etter at dette hadde hendt, døde Josva, Nuns sønn, HERRENS tjener, hundre og ti år gammel.
30De gravla ham på hans egen eiendom, ved Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjelland, nord for Gaasj-fjellet.
31Israelittene tjente HERREN i hele Josvas levetid og så lenge det ennå var noen igjen av de eldste som levde lenger enn Josva, og som kjente til alt det HERREN hadde gjort for Israel.
32Josefs knokler, som israelittene hadde tatt med fra Egypt, gravla de ved Sikem, på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt for hundre kesita av sønnene til Hamor, far til Sikem, og som Josefs stamme hadde fått til sin eiendom.
33Da Elasar, Arons sønn, døde, gravla de ham i Gibea, den byen som hans sønn Pinhas hadde fått i Efraim-fjellene.