1og Jesus gikk ut til Oljeberget.
2Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem.
3Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram
4og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.
5I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»
6Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.
7Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»
8Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.
9Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham.
10Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?»
11Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» }}
12Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
13Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig.»
14Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen.
15Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen.
16Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg.
17Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig.
18Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.»
19«Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.»
20Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
21Igjen talte Jesus til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.»
22Jødene sa da: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?»
23Han sa til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
24Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.»
25«Hvem er du?» spurte de. «Den jeg har sagt dere fra begynnelsen av», sa Jesus.
26«Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.»
27De skjønte ikke at det var sin Far han talte om.
28Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg.
29Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje.»
30Da han sa dette, kom mange til tro på ham.
31Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.
32Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»
33De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?»
34Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.
35En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid.
36Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
37Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere vil drepe meg, for mitt ord har ikke rom hos dere.
38Jeg taler om det jeg har sett hos Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far.»
39«Vår far er Abraham», svarte de. Jesus sa: «Var dere Abrahams barn, gjorde dere som Abraham.
40Men dere vil drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham.
41Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor», sa de. «Vi har én far: Gud.»
42Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.
43Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord!
44Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
45Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke.
46Kan noen av dere påvise at jeg har syndet? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke?
47Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»
48Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?»
49«Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt.
50Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer.
51Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.»
52Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden.
53Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?»
54Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud.
55Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord.
56Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.»
57«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene.
58Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»
59Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.