1Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.
2En stor folkemengde fulgte etter ham fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke.
3Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.
4Påsken, jødenes høytid, var nær.
5Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?»
6Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.
7Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»
8En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham:
9«Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»
10Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn.
11Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha.
12Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.»
13De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene.
14Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!»
15Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.
16Da det ble kveld, kom disiplene ned til sjøen.
17De gikk om bord i en båt for å dra over til Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.
18Sjøen gikk høy, for det blåste en kraftig vind.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de at Jesus kom gående på sjøen og nærmet seg båten, og de ble redde.
20Men Jesus sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde!»
21De ville ta ham opp i båten, og straks var den ved land der de skulle legge til.
22Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene.
23Noen båter fra Tiberias la nå til nær stedet hvor Herren hadde bedt takkebønnen og de hadde spist brødet.
24Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham.
25De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?»
26Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
27Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
28Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»
29Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
30«Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de.
31«Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise. »
32Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
34Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
35Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
36Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.
37Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.
38For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.
39Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag.
40For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
41Jødene murret mot ham fordi han sa: «Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen.»
42Og de spurte: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner jo både faren og moren hans. Hvordan kan han da si at han er kommet ned fra himmelen?»
43Jesus svarte: «Hold opp med denne murringen!
44Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
45Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg.
46Men ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far.
47Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.
48Jeg er livets brød.
49Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde.
50Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør.
51Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»
52Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»
53Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.
54Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
55For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
56Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
57Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.
58Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»
59Dette sa han da han underviste folket i synagogen i Kapernaum.
60Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»
61Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av dette, og han sa: «Gjør dette at dere faller fra?
62Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?
63Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.
64Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.
65Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.»
66Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.
67Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?»
68Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
69og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
70Da sa Jesus til dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel!»
71Han sa dette om Judas, sønn av Simon Iskariot. For han skulle forråde Jesus, og han var en av de tolv.