1Jesus fikk nå vite hva fariseerne hadde hørt: at han vant flere disipler og døpte flere enn Johannes.
2Riktignok var det ikke Jesus selv som døpte, men disiplene hans.
3Da forlot han Judea og dro igjen til Galilea.
4Han måtte reise gjennom Samaria,
5og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.
6Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
7Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.»
8Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.
9Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene.
10Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»
11«Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra?
12Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.»
13Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.
14Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»
15Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
16Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.»
17«Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus.
18«For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.»
19«Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen.
20«Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.»
21Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far.
22Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.
23Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha.
24Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
25«Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen — Messias er det samme som Kristus — «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.»
26Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»
27I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne.
28Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk:
29«Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?»
30Da dro de ut av byen og kom til ham.
31I mellomtiden ba disiplene Jesus: «Rabbi, kom og spis!»
32«Jeg har mat å spise som dere ikke vet om», svarte han.
33De sa til hverandre: «Har kanskje noen kommet med mat til ham?»
34Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk.
35Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst.
36Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.
37Her er dette ordet sant: ‘Én sår og en annen høster.’
38Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.»
39Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.»
40Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager.
41Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord,
42og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»
43Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.
44Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted.
45Da han kom til Galilea, tok folket der vel imot ham, siden de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem i høytiden. For også de hadde vært der i høytiden.
46Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann. Han hadde en sønn som var syk.
47Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen, for gutten var døden nær.
48Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.»
49«Kom, Herre, før gutten min dør!» sa mannen.
50«Gå hjem, sønnen din lever!» sa Jesus til ham. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk av sted.
51Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde.
52Han spurte dem når det var blitt bedre med ham. De svarte: «I går, ved den sjuende time, forsvant feberen.»
53Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: «Sønnen din lever.» Og han og hele hans hus kom til tro.
54Dette var Jesu andre tegn, som han gjorde da han kom fra Judea til Galilea.