1Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
2De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham.
3Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.
4Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg.
5Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet.
6Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?»
7Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.»
8«Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus.
9Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!»
10Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene — men ikke alle.»
11For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
12Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.
14Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.
15Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.
16Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.
17Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.
18Jeg taler ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ordet i Skriften må bli oppfylt: Den som spiser mitt brød, løftet hælen mot meg.
19Nå sier jeg dette til dere før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at Jeg er.
20Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en som jeg har sendt, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og sa rett ut: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»
22Disiplene så på hverandre; de skjønte ikke hvem han mente.
23En av dem, den disippelen som Jesus hadde kjær, lå ved siden av Jesus ved bordet.
24Simon Peter nikket til ham for at han skulle spørre hvem han mente.
25Han lente seg da mot Jesus og sa: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er han som jeg gir det stykket jeg dypper nå.» Så dyppet han et stykke brød i fatet og ga det til Judas, sønn av Simon Iskariot.
27Da Judas hadde fått stykket, fór Satan i ham. Jesus sier til ham: «Gjør det snart, det du skal gjøre.»
28Ingen ved bordet skjønte hva han mente med dette.
29Siden Judas hadde pengekassen, trodde noen at Jesus ville han skulle gå og kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
30Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
31Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham.
32Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det snart.
33Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme.
34Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
35Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
36Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.»
37«Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?» sier Peter. «Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38Jesus svarte: «Du vil gi livet for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.