1Elihu tok igjen til orde og sa:
2Hør mine ord, dere vise! Lytt til meg, dere som har kunnskap!
3Øret prøver jo ordene slik ganen smaker på maten.
4Så la oss velge det som er rett, og sammen finne ut hva som er godt.
5Job har sagt: «Jeg er rettferdig, Gud har satt min rett til side.
6Jeg har rett, men blir tatt for en løgner. Jeg er uten synd, men en drepende pil har såret meg.»
7Finnes det en mann som Job? Han fyller munnen med spott slik andre drikker vann.
8Han reiser i følge med dem som gjør ondt, og ferdes med de urettferdige,
9for han har sagt: «En mann har ingen nytte av å søke gunst hos Gud.»
10Men dere forstandige, hør heller på meg: Det er langt fra Gud å være urettferdig, og fra Den veldige å gjøre ondt.
11Han gir oss igjen for våre handlinger, gir lønn etter gjerning.
12Sann mine ord: Gud gjør ikke urett, Den veldige fordreier ikke retten.
13Hvem har gitt ham tilsyn med jorden, hvem har overlatt hele verden til ham?
14Om han kun tenkte på seg selv og holdt ånden, pusten sin, tilbake,
15da ville hver levende skapning dø og mennesket vende tilbake til støv.
16Har du forstand, så hør dette! Lytt til det jeg sier!
17Kan en som forakter retten, dømme andre? Dømmer du den skyldig som er mektig og rettferdig?
18Vil noen kalle kongen en kjeltring, eller si: «skyldig» til stormenn?
19Men Gud tar ikke hensyn til høvdinger, velger ikke rikfolk framfor fattige. De er alle et verk av hans hånd.
20De dør i hast midt på natten, folk rystes og går til grunne. Selv mektige viker, men ikke for menneskehånd.
21Guds øyne følger menneskets veier, hvert skritt ser han.
22Ikke noe mørke, ingen dødsskygge kan skjule dem som gjør urett.
23Han gir ikke lang frist før mennesket må møte i Guds rett.
24Han knuser mektige uten forhør, setter andre i deres sted.
25Han legger merke til det de gjør. En natt slår han dem over ende og knuser dem.
26Han straffer dem som lovløse et sted der alle kan se.
27For de vendte seg bort fra ham og ga ikke akt på hans veier.
28Da nådde de fattiges rop til ham, han hørte skriket fra de hjelpeløse.
29Om Gud tier, hvem kan dømme ham? Om han skjuler ansiktet, hvem kan se ham? Han er over hvert folkeslag og hvert menneske,
30så ingen ugudelig får være konge og legge snarer for folket.
31Har vel du sagt til Gud: «Jeg har avlagt en ed og vil ikke øve vold.
32Og det jeg selv ikke ser, må du vise meg slik at jeg ikke fortsetter å synde.»
33Skal Gud lønne deg som du ønsker når du avviser ham? Det er du som må velge, ikke jeg. Si det du vet!
34Hver vis mann som hører på meg, ja, alle forstandige mennesker, vil si til meg:
35«Job taler uten kunnskap, hans ord mangler mening.
36La Job for alltid prøves, han svarer som en ugjerningsmann.
37Han føyer lovbrudd til sin synd og spotter midt iblant oss, bruker store ord mot Gud.»