1Da tok Sofar fra Naama til orde og sa:
2Igjen og igjen får jeg opprivende tanker, de gjør meg urolig.
3Vel må jeg lytte til refs og hån, men min forstands kraft gir meg svar.
4Du vet at slik har det alltid vært, helt siden mennesket ble satt på jorden;
5de urettferdige jubler en kort tid, den ugudelige gleder seg et øyeblikk.
6Om hans hovmod hever seg himmelhøyt og hodet når til skyene,
7går han likevel til grunne som skitt. De som så ham, spør: «Hvor er han?»
8Som en drøm flyr han bort, de finner ham ikke. Han forsvinner som et syn om natten.
9Øyet som så, ser ham ikke lenger, han er ikke på sitt hjemsted.
10Barna hans må søke godvilje hos fattige; med egne hender må han gi rikdommen tilbake.
11Ungdomskraften som fylte beina, hviler nå med ham i støvet.
12Ondskapen er søt i hans munn, han gjemmer den under tungen.
13Han smatter på den uten å svelge, trykker den mot ganen.
14Men maten omdannes i magen, blir ormegift i hans indre.
15Rikdommen han slukte, kaster han opp. Gud driver den ut av magen.
16Han suger slangegift, hoggormens tunge dreper ham.
17Aldri får han se bekker eller elver som flyter med honning og rømme.
18Maten han har strevd for, vil ut, han får den ikke ned. Han har ingen glede av rikdommen han vant.
19For han knuste fattige og lot dem ligge, han røvet til seg hus han ikke hadde bygd.
20Han finner ingen ro i sitt indre; han kan ikke redde det han har så kjært.
21Ingen ting unnslipper fråtsingen, derfor varer ikke hans velstand.
22I hans store overflod blir det trangt, ulykken rammer, med full kraft.
23For riktig å fylle magen hans sender Gud sin brennende vrede og lar det regne over ham med kjøtt.
24Han flykter fra våpen av jern, men såres av en bronsebue.
25Han trekker pilen ut av ryggen, drar den blanke spissen ut av galleblæren. Redsel kommer over ham.
26Stummende mørke skjuler ham. En ild som ingen puster til, fortærer ham. Ulykken rammer dem som er igjen i hans telt.
27Himmelen avdekker hans skyld, jorden reiser seg mot ham.
28Avlingen han fikk i hus, føres bort, skylles vekk på Guds vredesdag.
29Slik er skjebnen et urettferdig menneske får av Gud, arven som Gud har bestemt.