1HERRENS ord som kom til profeten Jeremia om folkeslagene.
2Om Egypt. Om hæren til farao Neko, kongen i Egypt, som sto ved Karkemisj ved elven Eufrat, og som ble slått av Babel-kongen Nebukadnesar i det fjerde året Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda:
3Gjør rundskjold og langskjold i stand og rykk ut til kamp!
4Sel på, stig til hest, dere ryttere, still opp med hjelmene på, gjør spydene blanke, ta brynjene på!
5Men hva må jeg se? De gripes av skrekk og trekker seg tilbake. Krigerne deres blir slått, de flykter uten å se seg tilbake. Redsel rår på alle kanter, sier HERREN.
6Den raske kan ikke flykte, krigeren kan ikke berge seg. Der nord, ved bredden av Eufrat, der snubler de og faller.
7Hvem er det som stiger lik Nilen, lik elver der vannet flommer?
8Det er Egypt som stiger lik Nilen, lik elver der vannet flommer og sier: Jeg vil stige og skjule jorden, utslette byer og dem som bor der.
9Fram, hester! Av sted, vogner! Krigere skal rykke ut, Kusj og Put som bærer skjold, og de fra Lud som spenner buen!
10Den dagen er en hevnens dag for Herren, hærskarenes GUD, han tar hevn over motstanderne. Sverdet får ete seg mett og drikke seg utørst på blod. Det er offerslakting for Herren, hærskarenes GUD i landet der nord ved Eufrat.
11Dra opp til Gilead, du jomfru, hent balsam, du datter Egypt. Hvert legemiddel er forgjeves, såret ditt vil ikke gro.
12Folkeslag hører om din skam, klageropet ditt fyller jorden. Den ene krigeren snubler over den andre, sammen faller de begge.
13Ordet som HERREN talte til profeten Jeremia da kong Nebukadnesar av Babel kom for å slå Egypt:
14Kunngjør det i Egypt, la det høres i Migdol, la det høres i Nof og Tahpanhes! Si: Still opp og gjør deg klar! For sverdet fortærer rundt omkring deg.
15Hvorfor flyktet Apis, din sterke okse? Han kunne ikke holde stand, for HERREN har drevet ham bort.
16Han fikk mange til å snuble, ja, de falt over hverandre. Da sa de: «Kom, la oss vende tilbake til folket vårt, til landet der vi er født, bort fra det herjende sverdet!»
17Der skal de gi farao, kongen i Egypt, navnet «Krigslarm som kom for sent».
18Så sant jeg lever, sier Kongen — HERREN over hærskarene er hans navn: Som Tabor blant fjellene kommer han, som Karmel ute ved havet.
19Pakk tingene dine for eksil, du som bor hos datter Egypt. For Nof skal bli til en ødemark, lagt øde så ingen kan bo der.
20Egypt er en prektig kvige, men en klegg fra nord slår seg ned på den.
21Leiesoldatene hennes er som gjødde kalver, de snur og flykter sammen, de holder ikke stand. For ulykkesdagen er kommet over dem, regnskapets tid.
22Hun hveser lik en slange som glir bort, for de rykker fram med en hær. De kommer mot henne med økser som tømmerhoggere.
23De hugger skogen hennes ned, sier HERREN, den er blitt for tett. De er flere enn gresshopper, det er ikke tall på dem.
24Datter Egypt blir til skamme, hun overgis til folket i nord.
25HERREN over hærskarene, Israels Gud, sier: Nå vil jeg straffe Amon fra No, farao og Egypt, landets guder og konger, både farao og dem som stoler på ham.
26Jeg gir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på kong Nebukadnesar av Babel og tjenerne hans. Men siden skal hun bo i landet som i gamle dager, sier HERREN.
27Vær ikke redd, du min tjener Jakob, sier HERREN, mist ikke motet, Israel! For se, jeg berger deg fra fjerne steder og ætten din fra landet hvor den er fanget. Jakob skal vende tilbake og leve rolig og trygt, og ingen skal skremme ham.
28Vær ikke redd, du min tjener Jakob, sier HERREN, for jeg er med deg. Jeg gjør ende på alle folkeslagene som jeg har drevet deg bort til, men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rette og lar deg ikke slippe straff.