1HERREN viste meg: Se, to kurver med fiken var stilt opp foran HERRENS tempel. Det var etter at kong Nebukadnesar av Babel hadde drevet Juda-kongen Jekonja, sønn av Jojakim, i eksil fra Jerusalem sammen med stormennene i Juda, håndverkerne og smedene, og ført dem til Babel.
2I den ene kurven var det fikener av beste slag, like gode som forsommerfikener. I den andre kurven var det fikener av dårligste slag, så dårlige at de ikke kunne spises.
3HERREN sa til meg: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Fikener. De gode fikenene er av beste slag, og de dårlige er av dårligste slag, så dårlige at de ikke kan spises.»
4Da kom HERRENS ord til meg:
5Så sier HERREN, Israels Gud: Slik du ser på disse gode fikenene, ser jeg med godhet på judeerne i eksil, dem som jeg sendte fra dette stedet til kaldeernes land.
6Når jeg vender øynene mot dem til det gode, fører jeg dem tilbake til dette landet. Jeg skal bygge dem opp og ikke knuse, plante dem og ikke rykke opp.
7Jeg gir dem et hjerte til å kjenne meg, for jeg er HERREN. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud når de vender om til meg av hele sitt hjerte.
8Men slik en gjør med dårlige fikener, så dårlige at de ikke kan spises, sier HERREN, slik vil jeg gjøre med Juda-kongen Sidkia og stormennene hans og resten av Jerusalem, både de som er igjen her i landet, og de som nå bor i Egypt.
9Jeg gjør dem til en skrekk og en ulykke for alle riker på jorden, til en vanære og et ordtak, til et spottord og en forbannelse på alle de stedene jeg driver dem bort til.
10Jeg sender sverd og sult og pest mot dem til de blir utryddet fra den jorden jeg ga dem og fedrene deres.