1Dette sa HERREN: Gå ned til Juda-kongens hus. Der skal du tale dette ordet.
2Du skal si: Hør HERRENS ord, du Juda-konge som sitter på Davids trone, både du og tjenerne dine og folket ditt, alle dere som går inn gjennom disse portene.
3Så sier HERREN: Gjør det som er rett og rettferdig! Berg den som er ranet, fra undertrykkerens hånd! Dere skal ikke være harde og bruke vold mot innflyttere, farløse og enker. Dere skal ikke øse ut uskyldig blod på dette stedet.
4Så sant dere lever etter dette ordet, skal konger som sitter på Davids trone og kjører med vogner og hester, komme inn gjennom portene til dette huset, både de og tjenerne deres og folket deres.
5Men vil dere ikke høre på disse ordene, da sverger jeg ved meg selv, sier HERREN, at dette huset skal legges i ruiner.
6For så sier HERREN om kongehuset i Juda: Du var et Gilead for meg, du var toppen av Libanon. Men jeg skal gjøre deg til ørken, til byer der ingen bor.
7Jeg helliger dem som skal ødelegge deg, hver med sitt våpen. De skal felle dine fineste sedrer og kaste dem på ilden.
8Mange folkeslag skal dra forbi byen, og de skal spørre hverandre: «Hvorfor har HERREN gjort dette med denne store byen?»
9Og de skal få til svar: «Fordi de forlot pakten med HERREN sin Gud, tilba andre guder og tjente dem.»
10Dere skal ikke gråte over den døde og ikke sørge over ham. Gråt heller over ham som dro bort, for han skal aldri mer vende tilbake, han får ikke se sitt fødeland igjen.
11For så sier HERREN om kong Sjallum av Juda, Josjias sønn, han som ble konge etter sin far Josjia: Han som dro ut fra dette stedet, skal aldri mer vende tilbake.
12For han skal dø på det stedet hvor han er i eksil, og dette landet skal han aldri mer få se.
13Ve den som bygger sitt hus med urettferdighet, sine loftssaler med urett. Han lar sin neste arbeide uten betaling og gir ham ikke lønnen han skal ha.
14Han sier: «Jeg vil bygge et stort hus med romslige loftssaler.» Så hugger han ut vinduer, kler huset med sedertre og maler det rødt.
15Blir du konge av å være best til å bygge med sedertre? Din far spiste og drakk og gjorde det som er rett og rettferdig, og da gikk det godt for ham.
16Han felte rett dom for hjelpeløse og fattige, og da gikk det godt. Dette er å kjenne meg, sier HERREN.
17Men du har ikke øye og hjerte for annet enn urett vinning, for å øse ut uskyldig blod, for å undertrykke og mishandle.
18Derfor sier HERREN om kong Jojakim av Juda, Josjias sønn: Ingen holder sørgehøytid over ham og roper: «Å ve, min bror! Å ve, min søster!» Ingen holder sørgehøytid og roper: «Å ve, herre! Å ve, majestet!»
19Han får en gravferd som et esel; han skal slepes og slenges bort utenfor Jerusalems porter.
20Gå opp på Libanon og skrik ut, rop høyt i Basan, skrik ut fra Abarim-fjellene, for alle elskerne dine er knust.
21Jeg talte til deg da alt gikk godt, men du sa: «Jeg vil ikke høre.» Slik var din vei fra ungdommen av, for du ville ikke høre på min røst.
22Vinden skal gjete alle gjeterne dine, elskerne dine skal føres bort som fanger. Da får du skam og vanære igjen for alt det onde du har gjort.
23Du som bor på Libanon og har bygd rede i sedertrærne, som du stønner når smertene kommer over deg, rier som hos en fødende kvinne!
24Så sant jeg lever, sier HERREN: Selv om du, kong Konja av Juda, Jojakims sønn, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
25Jeg gir deg i hendene på dem som står deg etter livet, og som du frykter, kong Nebukadnesar av Babel og kaldeerne.
26Jeg kaster både deg og din mor som fødte deg, bort til et annet land hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø.
27Men det landet som de lengter etter, skal de aldri mer komme tilbake til.
28Er da denne Konja et foraktet kar som skal knuses, et redskap som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans ætt kastet ut, slengt bort til landet de ikke kjenner?
29Land, land, land, hør HERRENS ord!
30Så sier HERREN: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann med et mislykket liv. Ingen av hans ætt skal lykkes i å sitte på Davids trone og igjen herske over Juda.