Jeremiah 20— N11BM

¹Presten Pasjhur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i HERRENS hus, hørte Jeremia tale disse profetiske ordene.

²Da slo Pasjhur profeten Jeremia og satte ham i gapestokken ved den øvre Benjamin-porten, som fører inn til HERRENS hus.

³Dagen etter slapp Pasjhur Jeremia løs fra gapestokken. Da sa Jeremia til ham: HERREN kaller deg ikke Pasjhur, men «Redsel på alle kanter».

⁴For så sier HERREN: Se, jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle vennene dine. De skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med egne øyne. Og hele Juda vil jeg gi over i hendene på kongen av Babel. Han skal føre dem i eksil til Babel og hugge dem ned med sverd.

⁵All rikdom i denne byen gir jeg i fiendenes hender, alt de har strevd for, alle kostbarhetene og alle Juda-kongenes skatter. De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babel.

⁶Du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babel. Der skal du dø, og der skal du begraves, både du og alle vennene dine som du har profetert løgn for.

⁷Du lokket meg, HERRE, og jeg lot meg lokke. Du ble for sterk for meg og vant. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.

⁸Hver gang jeg snakker, må jeg skrike. «Vold og ran!» roper jeg. For HERRENS ord er blitt til spott og skam for meg hele dagen.

⁹Jeg sa: «Jeg vil ikke tenke på ham. Aldri mer skal jeg tale i hans navn.» Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte. Den var innestengt i knoklene mine. Jeg strevde for å stå imot, men jeg greide det ikke.

¹⁰For jeg hører mange som hvisker: «Redsel på alle kanter! Meld ham! Vi skal melde ham.» Hvert menneske jeg hadde fred med, venter på mitt fall. «Kanskje lar han seg lokke, så vi vinner og kan hevne oss på ham.»

¹¹Men HERREN er med meg som en veldig kriger. Derfor skal de som forfølger meg, snuble og ikke vinne. De skal bli helt til skamme, for de mislykkes, en evig vanære som aldri blir glemt.

¹²HERRE over hærskarene, du som prøver den rettferdige, som ser nyrer og hjerte, la meg få se at du tar hevn over dem, for jeg har lagt fram min sak for deg.

¹³Syng for HERREN, lovpris HERREN, for han berger den fattiges liv fra voldsmenns hånd.

¹⁴Forbannet er den dagen da jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, skal ikke være velsignet!

¹⁵Forbannet er den mannen som kom til min far med nyheten: «Det er født deg et barn, en gutt» og gjorde ham inderlig glad.

¹⁶La den mannen bli som de byene HERREN ødela uten medlidenhet. La ham høre skrik om morgenen og hærrop midt på dagen

¹⁷fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor kunne bli min grav og alltid gå med barn.

¹⁸Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se strev og sorg og ende mine dager i skam?