1Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, HERRENS herlighet går opp over deg.
2Se, mørke dekker jorden, skodde dekker folkene. Men over deg går HERREN opp, hans herlighet viser seg over deg.
3Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot din soloppgang.
4Løft blikket, se deg omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Sønnene dine kommer fra det fjerne, døtrene dine blir båret på armen.
5Da skal du se det og stråle, hjertet skal skjelve og svulme. For havets skatter blir dine, folkeslagenes rikdom kommer til deg.
6Kameler i mengde dekker deg, kamelfoler fra Midjan og Efa. Alle fra Saba kommer, gull og røkelse har de med seg, de forkynner HERRENS pris.
7Alt småfe fra Kedar samles hos deg, værer fra Nebajot står til din tjeneste. De skal ofres på mitt alter til glede for meg. Jeg vil pryde mitt herlige tempel.
8Hvem er de som flyr som en sky, som duer til dueslaget?
9Fjerne kyster håper på meg. Tarsis-skipene er de første til å føre barna dine fra det fjerne, og sølvet og gullet med dem, for HERREN din Guds navn, for Israels Hellige, som gir deg herlighet.
10Fremmede skal bygge opp murene dine, kongene deres skal tjene deg. I min harme har jeg slått deg, men i min nåde er jeg barmhjertig mot deg.
11Portene dine skal alltid stå åpne, verken dag eller natt skal de stenges, så folkeslagenes rikdom kan bringes til deg og kongene deres føres fram.
12For det folkeslag eller kongerike som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne, og folkeslagene skal ryddes ut.
13Libanons herlighet skal komme til deg, sypresser sammen med gran og buksbom, til pryd for stedet hvor min helligdom står. Jeg vil ære stedet hvor jeg setter min fot.
14Barna til dem som plaget deg, skal komme og bøye seg ned for deg. Alle som foraktet deg, skal kaste seg ned for dine føtter. De skal kalle deg HERRENS by, Sion, som tilhører Israels Hellige.
15Før var du forlatt og foraktet, og ingen besøkte deg. Men nå gjør jeg deg stor for alltid, til glede fra slekt til slekt.
16Du skal få suge melk fra folkeslagene, av kongers bryst skal du suge. Du skal kjenne at jeg er HERREN, din frelser, Jakobs Mektige som løser deg ut.
17Jeg kommer med gull i stedet for bronse, jeg kommer med sølv i stedet for jern, bronse i stedet for tre og jern i stedet for stein. Jeg lar fred ha tilsyn med deg og rettferdighet styre hos deg.
18Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle murene dine Frelse og portene dine Lovsang.
19Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, måneskinnet skal ikke lyse for deg, men HERREN skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet.
20Din sol skal ikke mer gå ned, din måne skal aldri avta. For HERREN skal være ditt lys for evig. Sørgedagene dine er til ende.
21I ditt folk skal alle være rettferdige, de skal eie landet til evig tid. De er et skudd i min hage, som hendene mine har laget til min ære.
22Den minste skal bli til tusen, den ringeste til et mektig folkeslag. Jeg er HERREN, når tiden er inne, lar jeg det skje i hast.