1Så sier HERREN til den han har salvet, til Kyros, som jeg har grepet i høyre hånd for å tvinge folkeslag under ham og løse kongenes belter, for å åpne dører for ham, og ingen port skal være stengt:
2Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker.
3Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er HERREN, som kaller deg ved navn, Israels Gud.
4For min tjener Jakobs skyld, for Israel, min utvalgte, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg hedersnavn enda du ikke kjenner meg.
5Jeg er HERREN, ingen annen, det finnes ingen annen gud enn jeg. Jeg spenner beltet om livet på deg, enda du ikke kjenner meg,
6for at de skal kjenne i øst og vest at det ikke er noen annen enn jeg. Jeg er HERREN, ingen annen.
7Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke. Jeg, HERREN, gjør alt dette.
8La det dryppe ovenfra, du himmel! Rettferd skal strømme fra skyene. Jorden skal åpne seg, gi frelse som frukt og la rettferdighet spire. Jeg, HERREN, skaper dette.
9Ve den som fører sak mot sin skaper, et potteskår blant potteskår av jord! Kan leiren si til ham som former den: «Hva gjør du?» Kan det du lager, si: «Han har ikke hender»?
10Ve den som sier til en far: «Hva er det for barn du får?» og til en kvinne: «Hva er det du føder?»
11Så sier HERREN, Israels Hellige, som formet det: Spør meg om det som skal komme! Skal dere bestemme over mine barn, over det mine hender har laget?
12Jeg laget jorden og skapte mennesker på den. Med egne hender spente jeg ut himmelen, og hele dens hær beordret jeg.
13Jeg har vakt opp en mann i rettferd, og alle hans veier jevner jeg ut. Han skal bygge min by og sende mitt folk hjem fra eksil uten betaling eller lønn, sier HERREN over hærskarene.
14Så sier HERREN: Rikdom fra Egypt, velstand fra Kusj og høyvokste menn fra Seba skal gå over til deg og bli dine. De skal følge etter deg i lenker, kaste seg ned for deg og hylle deg: «Bare hos deg er Gud, det er ingen annen, ingen annen gud.»
15Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud og frelser.
16Til skamme og til spott blir alle håndverkere som lager gudebilder, sammen går de bort med vanære.
17Men Israel blir frelst ved HERREN med en evig frelse. Evig og aldri skal dere bli til skamme og til spott.
18For så sier HERREN, som skapte himmelen, han som er Gud, som formet jorden og laget den, han som grunnla den og ikke skapte den tom, men formet den til å bo på: Jeg er HERREN, ingen annen.
19Jeg har ikke talt i det skjulte, et sted i det mørke land. Jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: «Søk meg i det tomme!» Jeg, HERREN, taler rettferd og forteller hva som er rett.
20Samle dere og kom, kom nærmere, alle sammen, dere som har sluppet unna folkeslagene. De skjønner ingenting, de som bærer på gudebilder av tre og ber til en gud som ikke kan frelse.
21Gjør det kjent og legg det fram, bare hold råd sammen! Hvem har kunngjort dette på forhånd, hvem har fortalt det fra før? Er det ikke jeg, HERREN? Det finnes ingen annen gud enn jeg, ingen annen rettferdig og frelsende Gud.
22Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.
23Ved meg selv har jeg sverget, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke vender tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ved meg.
24Om meg skal de si: «Bare hos HERREN er rettferdighet og styrke.» Til ham skal de komme i skam, alle som var harme på ham.
25Ved HERREN skal de få rett og være stolte, hele Israels ætt.