Isaiah 38
1 På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier HERREN: Få orden på ditt hus, for du skal dø og ikke leve lenger.»
2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til HERREN.
3 «Å, HERRE», sa han, «husk at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt ansikt og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
4 Da kom HERRENS ord til Jesaja:
5 «Gå og si til Hiskia: Så sier HERREN, din stamfar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg legger enda femten år til dine levedager.
6 Jeg skal berge deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil forsvare denne byen.
7 Og dette skal du ha til tegn fra HERREN på at han vil gjøre det han har sagt:
8 Nå lar jeg skyggen på Ahas' solur gå ti streker tilbake, like langt som den før har gått fram.» Og solen gikk ti streker tilbake, like langt som den før hadde gått fram.
9 Dette skrev Juda-kongen Hiskia etter at han hadde vært syk og var blitt frisk igjen:
10 Jeg sa: Midt i livet må jeg gå til dødsrikets porter. Der blir jeg voktet på resten av mine år.
11 Jeg sa: Jeg får ikke se HERREN, HERREN i de levendes land. Jeg får ikke se et menneske mer av dem som bor i verden.
12 Min bolig blir brutt ned, tatt bort fra meg som teltet til en gjeter. Jeg ruller sammen mitt liv som en vever, fra renningen skjærer han meg løs. Før dagen blir natt, gjør du ende på meg.
13 Jeg roper om hjelp til morgenen kommer. Som en løve knuser han alle mine knokler. Før dagen blir natt, gjør du ende på meg.
14 Jeg piper som svalen og trosten, jeg klynker som en due. Hjelpeløs ser jeg mot det høye. Herre, jeg er presset, gå god for meg, du!
15 Hva skal jeg si? Han har talt til meg, han har gjort sitt. Bitter til sinns må jeg vandre alle mine år.
16 Herre, ved dette lever de, og ved alt dette lever min ånd. Gjør meg frisk og la meg leve!
17 Se, til fred ble det bitre, det som var så bittert for meg. Du har reddet min sjel fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak din rygg.
18 Dødsriket takker deg ikke, døden lovsynger deg ikke, de som har gått i graven, venter ikke på din trofasthet.
19 Den levende, den levende er det som takker deg slik jeg gjør i dag. En far forteller sine barn om din trofasthet.
20 HERREN vil frelse meg. La oss spille på harpe foran HERRENS hus så lenge vi lever.
21 Jesaja sa: «Hent en fikenkake og legg den som plaster på byllen, så blir han frisk!»
22 Da sa Hiskia: «Hva skal jeg ha til tegn på at jeg kan gå opp til HERRENS hus?»