1Se, med rettferd skal kongen regjere og stormenn styre med rett.
2De skal være som et ly mot vinden og et skjul mot styrtregn, som rennende bekker i tørt land, som skyggen av en mektig klippe på utpint jord.
3Seende øyne blir ikke blinde, hørende ører skal lytte.
4Tankeløse hjerter skal lære å forstå, stammende tunger skal tale lett og klart.
5Dåren skal ikke lenger kalles stormann og kjeltringen ikke kalles fornem.
6For dåren taler dårskap, hans hjerte volder ondt: Han gjør gudløs gjerning, taler galt om HERREN, lar den sultne savne mat og den tørste mangle drikke.
7Kjeltringens våpen er onde. Han legger skamløse planer, vil skade de hjelpeløse med løgn når den fattige taler sin sak.
8Men stormannen legger store planer. Han står fast på det som er stort.
9Sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst! Trygge døtre, lytt til mitt ord!
10I dager og år skal dere skjelve, dere trygge. For vinhøsten slår feil, frukthøsten kommer ikke.
11Skjelv, dere sorgløse, skjelv, dere trygge! Kle dere nakne, bind sekkestrie om hoftene!
12De klager over brystene, over de herlige åkrene, over de fruktbare vinstokkene,
13over mitt folks jord, der torn og tistel skyter opp, ja, over hvert lykkelig hus i den jublende byen.
14For borgen er oppgitt og den larmende byen forlatt. Haug og vakttårn er for alltid blitt gjemmesteder der villesler gleder seg og buskaper beiter,
15helt til Ånd blir øst ut over oss fra det høye. Da skal ørkenen bli til en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog.
16I ørkenen skal retten slå seg ned, i frukthagen skal rettferdighet bo.
17Da skal rettferds verk være fred, rettferds gjerning trygghet og ro til evig tid.
18Mitt folk skal bo på en fredelig boplass, i trygge hjem og på sikre hvilesteder.
19Skogen skal felles og falle, byen skal synke i dypet.
20Salige er dere som sår ved alle vann, og som lar okse og esel gå fritt omkring.