1Ve Ariel, Ariel, byen som David beleiret! Legg år til år, la høytider komme og gå!
2Jeg gjør det trangt for Ariel, det skal bli sorg og sut, da skal byen bli et Ariel for meg.
3Jeg skal beleire deg som David, omringe deg med voller og reise skanser imot deg.
4Da blir du bøyd og må tale fra jorden, nede fra støvet kommer ditt ord, som gjenferd fra jorden er din stemme, fra støvet hvisker du ditt ord.
5De mange frekke skal bli som fint støv, de mange voldsmenn som fykende agner. Plutselig, på et øyeblikk
6kommer straffen fra HERREN over hærskarene, med torden og jordskjelv og tunge drønn, med vindkast og storm og fortærende ild.
7Som en drøm, et syn om natten, skal de mange folkeslagene være som kjemper mot Ariel, alle som kjemper mot byen og borgen og gjør det trangt for den.
8Det blir som når den sultne drømmer, og se, der er mat! og han våkner og er like sulten, som når den tørste drømmer, og se, der er drikke! og han våkner utslitt og tørst. Slik skal det gå med de mange folkeslagene som kjemper mot Sion-fjellet.
9Forvirr dere selv og vær forvirret, kleb øynene igjen og vær blinde! Vær fulle, men ikke av vin, sjangle, men ikke av sterk drikk!
10For HERREN har øst over dere en ånd som gir dyp søvn. Han har lukket øynene deres — profetene, og dekket til hodene deres — seerne.
11For dere har hvert syn blitt som ord i en forseglet bok. Om en gir den til en som forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke, den er forseglet.»
12Om en gir boken til en som ikke forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg forstår ikke skrift.»
13Herren sa: Dette folket kommer nær meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg, og den frykt de har for meg, er et tillært menneskebud.
14Derfor vil jeg fortsette å forundre dette folket på underlig og underfullt vis. Da skal visdommen til deres vise forgå, og klokskapen til deres kloke skal skjule seg.
15Ve dem som søker ned i dypet, bort fra HERREN, for å skjule sin plan! I mørket skjer gjerningene deres. De sier: «Hvem ser oss? Hvem vet om oss?»
16Dere snur det opp ned! Skal ikke pottemakeren settes høyere enn leiren? Kan verket si om håndverkeren: «Han har ikke laget meg», og karet om pottemakeren: «Han forstår ingenting»?
17Om bare en liten stund skal Libanon bli en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog.
18Den dagen skal de døve høre skrevne ord, og selv i skumring og mørke skal blindes øyne se.
19Igjen skal de hjelpeløse glede seg i HERREN, de fattigste blant mennesker skal juble over Israels Hellige.
20For det er ute med voldsmannen, borte er spotteren, utryddet er alle ondskapens voktere,
21de som med sitt ord dømte folk skyldige, la snarer for den som hevdet retten i byporten, og med tomme ord drev rettferdige bort.
22Derfor, så sier HERREN til Jakobs hus, han som fridde Abraham ut: Nå skal ikke Jakob bli til skamme, nå skal ikke ansiktet hans blekne mer.
23For når han og barna hans ser det mine hender har gjort blant dem, da skal de hellige mitt navn, de skal hellige ham som er Jakobs Hellige, og skjelve for Israels Gud.
24De som går seg vill i ånden, skal få innsikt, og de som murrer, skal få lærdom.