1HERRE, du er min Gud. Jeg lovsynger deg og priser ditt navn. Du har gjort under slik du planla i gammel tid, i troskap og trofasthet.
2Byen gjorde du til en steinrøys, festningsbyen til en ruin. De fremmedes borg er ingen by mer. Aldri skal den bygges opp igjen.
3Derfor skal et mektig folk gi deg ære, folkeslag i voldsmenns by skal frykte deg.
4Du ble et vern for de svake, et vern for de fattige i deres nød, et ly mot styrtregn, en skygge mot heten. For voldsmenns pust er som styrtregn mot muren,
5som hete i et uttørret land. Du får de fremmedes larm til å stilne. Som en sky gir skygge mot heten, blir sangen av voldsmenn dempet.
6På dette fjellet skal HERREN over hærskarene gjøre i stand for alle folk et festmåltid med fete retter, et festmåltid med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin.
7På dette fjellet skal han sluke sløret som tilslører alle folk, dekket som tildekker alle folkeslag.
8Han skal sluke døden for evig. Herren GUD skal tørke tårene fra hvert ansikt. Han skal ta bort sitt folks vanære fra hele jorden. For HERREN har talt.
9Den dagen skal de si: «Se, dette er vår Gud! Vi håpet på ham, og han frelste oss. Dette er HERREN, vi håpet på ham. La oss juble og glede oss over hans frelse!»
10For HERRENS hånd skal hvile over dette fjellet. Men Moab skal han tråkke ned slik halm tråkkes ned i gjødselvann.
11Der strekker han hendene ut lik en svømmer som legger på svøm. Men Gud slår hans hovmod ned, selv om han kaver med hendene.
12Dine høye festningsmurer bryter han ned, river dem ned til de ligger på jorden, i støvet.