1Ve det landet der vinger svirrer, bortenfor elvene i Kusj,
2landet som sender budbærere over havet i sivbåter på vannet. Dra, dere raske sendebud, til det høyvokste og glinsende folket, et folk som fryktes vidt omkring, et folk i rekke på rekke som tramper andre ned, i et land gjennomskåret av elver.
3Alle dere som bor i verden, dere som holder til på jorden, se opp når de løfter banneret på fjell, og lytt når de blåser i horn!
4For så sier HERREN til meg: Fra min bolig vil jeg se på og holde meg i ro lik heten som dirrer i lyset, lik tåkedis i heten om høsten.
5For før høsten, når blomstringen er slutt og blomstene blir til kart, skjærer han skuddene av med kniv, fjerner vinranker, kaster dem fra seg.
6Alt skal bli overlatt til rovfugl i fjellet og villdyr på marken. Rovfugl er over dem om sommeren, alle villdyr om vinteren.
7På den tid skal de komme med gaver til HERREN over hærskarene fra det høyvokste og glinsende folket, et folk som fryktes vidt omkring, et folk i rekke på rekke som tramper andre ned, i et land gjennomskåret av elver, til stedet der navnet til HERREN over hærskarene bor, til Sion-fjellet.