1Israel var en frodig vinstokk som bar mye frukt. Jo mer frukt, desto flere altere. Jo bedre land, desto bedre steinstøtter.
2Sleipt er hjertet deres, nå må de ta på seg skylden. Han skal bryte ned deres altere og ødelegge steinstøttene.
3Nå må de si: «Vi har ingen konge, for vi har ikke fryktet HERREN. Og kongen, hva kan han gjøre for oss?»
4De har talt tomme ord, sverget falskt og inngått pakter. Retten blomstrer som giftplanter i plogfurene.
5De som bor i Samaria, er redde for kalven i Bet-Aven. Folket sørger over den, og avgudsprestene klager, for kalvens herlighet er bortført.
6Også den skal føres til Assur som gave til storkongen. Skam skal Efraim få, Israel skal bli til skamme på grunn av planene sine.
7Samaria skal gå til grunne, kongen skal bli som en kvist på vannet.
8Avens offerhauger skal utslettes, Israels synd. Torn og tistel skal vokse opp over altrene deres. De skal si til fjellene: Skjul oss! og til haugene: Fall over oss!
9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel. Der er de blitt stående. Skulle ikke krigen nå dem i Gibea? Over ugjerningsmennene
10vil jeg komme for å tukte dem. Folkeslag skal samle seg mot dem når de blir tuktet for sin dobbelte skyld.
11Efraim var en temmet kvige som gjerne ville treske, og jeg sparte den vakre nakken hennes. Nå vil jeg spenne Efraim for, Juda skal pløye og Jakob harve.
12Så med rettferd, høst med kjærlighet, bryt dere nybrott! For nå er det tid for å søke HERREN, inntil han kommer og lar rettferd regne over dere.
13Dere har pløyd ned urett og høstet ondskap og spist frukten av løgn. For du stolte på din egen vei og på alle dine krigere.
14Derfor skal krigslarm reise seg i folket ditt, og alle borgene dine skal ødelegges, slik Sjalman ødela Bet-Arbel på stridens dag, da mor og barn ble knust.
15Slik vil jeg gjøre med dere i Betel fordi ondskapen deres er stor. Når dagen gryr, er det ute med Israels konge.