1En øversteprest blir alltid valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder.
2Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og farer vill, fordi han selv er underlagt svakhet
3og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, ikke bare for folket.
4Ingen tiltar seg denne verdigheten selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron.
5På samme måte har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.
6Slik sier han også et annet sted: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek.
7Da Jesus levde som menneske, bar han fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig.
8Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved å lide.
9Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham,
10han som av Gud ble kalt øversteprest av samme slag som Melkisedek.
11Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare siden dere er blitt så likegyldige til å høre.
12Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.
13For den som lever av melk, er et spedbarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet.
14Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.