1Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene.
2Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.
3Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
4Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.
5For aldri har Gud sagt til noen engel: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det også står: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg.
6Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han: Alle Guds engler skal tilbe ham.
7Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.
8Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer.
9Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner med gledens olje.
10Og videre: Du, Herre, grunnla jorden i begynnelsen, og himmelen er et verk av dine hender.
11De skal gå til grunne, men du består. De skal alle eldes som klær.
12Du ruller dem sammen som en kappe, de skiftes ut som klær. Men du er den samme, dine år tar aldri slutt.
13Men aldri har han sagt til noen engel: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
14Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?