1To år senere hadde farao en drøm: Se, han sto ved Nilen.
2Opp fra elven steg sju kuer, fine og fete, og begynte å beite i sivet.
3Etter dem steg sju andre kuer opp fra elven, stygge og magre, og stilte seg sammen med kuene på elvebredden.
4De stygge og magre kuene spiste opp de sju fine og fete. Da våknet farao.
5Så sovnet han igjen og drømte for andre gang: Se, sju kornaks, tykke og gode, vokste på ett strå.
6Etter dem skjøt det opp sju andre kornaks, tynne og svidd av østavinden.
7De tynne aksene slukte de sju tykke og fulle aksene. Da våknet farao og skjønte at det var en drøm.
8Men om morgenen var han urolig til sinns. Han sendte bud etter alle spåmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for ham.
9Da sa overmunnskjenken til farao: «I dag kom jeg til å tenke på mine synder.
10En gang ble farao sint på tjenerne sine og satte meg i forvaring hos sjefen for livvakten sammen med bakermesteren.
11I en og samme natt hadde vi hver vår drøm, jeg og han, med hver sin tydning.
12Det var en ung hebreer sammen med oss der, en slave hos sjefen for livvakten. Vi fortalte ham drømmene våre, og han ga drømmene hver sin tydning.
13Og slik han tydet dem for oss, slik gikk det. Farao ga meg stillingen tilbake, men bakermesteren hengte han.»
14Da sendte farao bud etter Josef, og de skyndte seg å få ham opp av fangehullet. Han barberte seg og skiftet klær og gikk så inn til farao.
15Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen her som kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den.»
16Josef svarte farao: «Det er ikke opp til meg, bare Gud kan gi et svar som er godt for farao.»
17Så sa farao til Josef: «Se, i drømmen sto jeg ved elvebredden.
18Fra elven kom det opp sju kuer, fete og fine, og de begynte å beite i sivet.
19Etter dem kom det opp sju andre kuer, tynne, magre og stygge. Så stygge kuer har jeg aldri sett i hele Egypt.
20Og de magre, stygge kuene åt opp de første sju, de fete kuene.
21Men da de hadde satt dem til livs, kunne det ikke merkes på dem; de var like stygge som før. Da våknet jeg.
22I drømmen så jeg også sju kornaks som vokste på ett strå, fulle og gode.
23Etter dem skjøt det opp sju andre aks, tørre, tynne og svidd av østavinden.
24De tynne aksene slukte de sju gode. Dette fortalte jeg til spåmennene, men ingen kunne forklare det for meg.»
25Da sa Josef til farao: «Farao har hatt en og samme drøm. Gud har latt farao få vite hva han vil gjøre.
26De sju gode kuene er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er en og samme drøm.
27De sju magre og stygge kuene som kommer opp etter dem, er sju år. Og de sju kornaksene, tynne og svidd av østavinden, er sju år med hungersnød.
28Det var det jeg mente da jeg sa til farao: Gud har vist farao hva han vil gjøre.
29Se, det skal komme sju år med overflod i hele Egypt.
30Etter dem skal det komme sju år med hungersnød, så all overfloden blir glemt i Egypt. Sulten skal fortære landet.
31Ingen skal minnes overfloden i landet, for sulten som følger, skal bli hard.
32Når farao hadde samme drøm to ganger, er det fordi dette er fastsatt av Gud. Han vil skynde seg å gjøre det.
33Nå må farao se seg ut en vis og forstandig mann og sette ham over Egypt.
34Farao må gripe inn. Han må peke ut tilsynsmenn over landet og kreve inn en femtedel av avlingen fra Egypt i de sju årene med overflod.
35De skal samle all maten fra de gode årene som kommer, og lagre tresket korn under faraos beskyttelse i byene og ta vare på det.
36Maten skal være forråd for landet i de sju årene med hungersnød som kommer over Egypt. Da skal ikke landet gå til grunne av sult.»
37Farao og alle tjenerne hans syntes godt om dette rådet.
38Og farao sa til tjenerne sine: «Finnes det en mann som denne, en som har Guds ånd i seg?»
39Så sa farao til Josef: «Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så forstandig og vis som du.
40Du skal styre mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter det du sier. Bare når det gjelder tronen, skal jeg være større enn deg.»
41Og farao sa til Josef: «Se, jeg setter deg over hele Egypt.»
42Så tok han signetringen av hånden sin og satte den på hånden til Josef. Han kledde ham i linklær og hengte et gullkjede om halsen på ham.
43Han lot Josef kjøre i den nest beste vognen sin, og de ropte foran ham: «Bøy kne!» Slik satte farao ham over hele Egypt.
44Og han sa til Josef: «Jeg er farao, men uten din tillatelse skal ingen løfte en hånd eller fot i hele Egypt.»
45Farao kalte Josef Safenat-Paneah, og han ga ham Asenat til kone. Hun var datter til Potifera, presten i On. Siden dro Josef omkring i Egypt.
46Josef var tretti år gammel da han trådte fram for farao, kongen i Egypt. Så dro Josef bort fra farao og reiste over hele Egypt.
47Jorden bar så det bugnet de sju årene det var overflod.
48Og i de sju årene landet fikk, samlet han all slags grøde, og han lagret den i byene. I hver by lagret han grøde fra markene omkring.
49Slik samlet Josef tresket korn i mengder så store som havets sand, helt til han ga opp å telle, for det kunne ikke telles.
50Før det første året med hungersnød kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datter til Potifera, presten i On.
51Den førstefødte kalte han Manasse. «For Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus.»
52Den andre kalte han Efraim. «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet der jeg ble plaget.»
53De sju gode årene i Egypt tok slutt.
54Så begynte de sju årene med hungersnød, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land, men i hele Egypt var det mat.
55Da hele Egypt led av sult, ropte folket til farao etter brød. Han sa til dem: «Gå til Josef og gjør det han sier dere!»
56Det ble hungersnød over hele jorden. Da åpnet Josef alle lagrene og solgte korn til egypterne, for hungersnøden var hard i Egypt.
57Og all verden kom til Egypt for å kjøpe korn av Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden.