1Jakob dro også videre, og Guds engler kom ham i møte.
2Med det samme Jakob fikk øye på dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Og han kalte stedet Mahanajim.
3Jakob sendte budbærere foran seg til sin bror Esau i Se'ir-landet, på markene i Edom.
4Han befalte dem: «Dette skal dere si til Esau, min herre: Så sier Jakob, din tjener: Jeg har holdt til hos Laban og har vært der helt til nå.
5Jeg har fått okser, esler og småfe, slaver og slavekvinner. Nå sender jeg bud og gjør dette kjent for herren min, i håp om at du vil se på meg med velvilje.»
6Budbærerne kom tilbake til Jakob og sa: «Vi møtte Esau, broren din, og nå kommer han imot deg med fire hundre mann.»
7Da ble Jakob grepet av redsel og angst. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
8For han tenkte: «Om Esau kommer over den ene leiren og angriper den, kan de som er i den andre leiren, slippe unna.»
9Så ba Jakob: «Du min far Abrahams Gud, du min far Isaks Gud! HERRE, du som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og slekten din, så skal jeg vise deg godhet!
10Jeg er ikke verdig all den miskunn og troskap som du har vist din tjener. For med bare staven min gikk jeg over Jordan, og nå har jeg to leirer.
11Berg meg fra min bror Esaus hånd! Jeg er redd for ham. Han kan komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn.
12Men du sa at du ville vise godhet mot meg og la min ætt bli som havets sand, som ingen kan telle.»
13Og han ble der den natten. Av det han eide, tok han ut en gave til broren Esau:
14to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,
15tretti kameler som ga melk, og føllene deres, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.
16Han overlot dyrene til slavene sine, flokk for flokk, og sa til dem: «Dra foran meg, og la det være et godt stykke mellom hver flokk!»
17Så befalte han den første slaven: «Når min bror Esau møter deg og spør hvem du tilhører, hvor du skal, og hvem som eier den flokken du driver,
18da skal du svare: Din tjener Jakob, og dette er en gave han sender til min herre Esau. Snart kommer han selv etter.»
19Også den andre og den tredje slaven og alle de andre som fulgte med flokkene, befalte han å si det samme til Esau når de møtte ham:
20«Og dere må si at snart kommer din tjener Jakob etter.» For han tenkte: «Jeg vil blidgjøre ham med den gaven som kommer i forveien. Når jeg senere møter ham ansikt til ansikt, vil han kanskje ta vennlig imot meg.»
21Slavene dro i forveien med gaven, mens Jakob ble værende i leiren om natten.
22Samme natt sto han opp, tok de to konene sine, de to slavekvinnene og de elleve sønnene og gikk over vadestedet ved Jabbok.
23Han satte dem over elven og brakte over alt han eide.
24Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag.
25Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet.
26Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
27«Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han.
28Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»
29Da ba Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
30Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.»
31Solen gikk opp over ham da han kom forbi Penuel, og han haltet på grunn av hoften.
32Derfor er det slik den dag i dag at israelittene ikke spiser muskelen over hofteskålen, for mannen ga Jakob et slag over hofteskålen, på muskelen.