1HERREN tok seg av Sara slik han hadde sagt. Det han hadde lovet, gjorde HERREN for Sara.
2Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, ved den tid Gud hadde sagt ham.
3Abraham ga sin nyfødte sønn, som Sara hadde født ham, navnet Isak.
4Og Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde pålagt ham.
5Abraham var hundre år gammel da han fikk Isak, sønnen sin.
6Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le. Og alle som hører dette, kommer til å le med meg.»
7Og hun sa: «Hvem kunne sagt til Abraham at Sara skulle amme barn! Men nå har jeg født ham en sønn på hans gamle dager.»
8Barnet vokste og ble avvent. Abraham holdt et stort festmåltid den dagen Isak ble avvent.
9Men Sara så at den sønnen som Hagar fra Egypt hadde født til Abraham, lekte og lo.
10Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min.»
11Abraham tok dette svært tungt, for det gjaldt sønnen hans.
12Men Gud sa til Abraham: «Ikke ta det så tungt, dette som hendte med gutten og tjenestekvinnen din. Du skal høre på alt det Sara sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.
13Men slavekvinnens sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.»
14Abraham sto tidlig opp neste morgen, tok brød og en skinnsekk med vann og la det på Hagars skuldre, og han sendte henne fra seg sammen med barnet. Hun gikk seg vill i ørkenen ved Beer-Sjeba.
15Da vannet i skinnsekken tok slutt, la hun barnet fra seg under en av buskene.
16Så gikk hun og satte seg omtrent et bueskudd lenger borte. For hun tenkte: «Jeg kan ikke se på at barnet dør.» Mens hun satt der, begynte hun å gråte høyt.
17Gud hørte guttens stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger.
18Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag.»
19Så åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk og fylte skinnsekken med vann og lot gutten drikke.
20Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble bueskytter.
21Han bodde i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.
22På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.
23Sverg nå ved Gud på at du aldri vil bedra meg eller barna og etterkommerne mine! Som jeg har vist godhet mot deg, skal du vise godhet mot meg og det landet du har fått bo i som innflytter.»
24Abraham svarte: «Ja, jeg sverger.»
25Abraham kom med anklager mot Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt.
26Men Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg om det, og jeg har heller ikke hørt om det før i dag.»
27Da tok Abraham småfe og storfe og ga Abimelek, og de sluttet en pakt med hverandre.
28Men Abraham stilte sju hunnlam for seg selv.
29Da sa Abimelek til ham: «Hvorfor har du stilt disse sju lammene for seg selv?»
30Han svarte: «Disse sju lammene skal du ta imot av meg som bevis på at jeg har gravd denne brønnen.»
31Derfor ble stedet kalt Beer-Sjeba. For der sverget de begge en ed.
32Slik sluttet de en pakt i Beer-Sjeba. Så dro de av sted, Abimelek og Pikol, hærføreren hans, og de vendte tilbake til filisternes land.
33Abraham plantet en tamarisk i Beer-Sjeba, og der påkalte han HERRENS navn, Den evige Gud.
34Abraham ble boende som innflytter i filisternes land i lang tid.