1Sarai, Abrams kone, fødte ham ingen barn. Men hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.
2Sarai sa til Abram: «Hør på meg: HERREN har hindret meg i å føde barn. Gå nå inn til slavekvinnen min! Kanskje får jeg en sønn ved henne.» Og Abram hørte på det Sarai sa.
3Og Abrams kone Sarai tok Hagar, den egyptiske slavekvinnen sin, og ga henne til kone for Abram, mannen sin. Abram hadde da bodd ti år i landet Kanaan.
4Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Men da hun oppdaget at hun var med barn, så hun ned på husfruen sin.
5Da sa Sarai til Abram: «Det er din skyld at jeg blir krenket! Jeg ga min slavekvinne i din favn, men da hun oppdaget at hun var med barn, så hun ned på meg. HERREN skal dømme mellom meg og deg!»
6Abram sa til Sarai: «Se, slavekvinnen er i din hånd. Gjør hva du vil med henne.» Og Sarai ydmyket henne, så hun rømte fra henne.
7HERRENS engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.
8Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du hen?» Hun svarte: «Jeg rømmer fra Sarai, husfruen min.»
9Og HERRENS engel sa til henne: «Vend tilbake til husfruen din og la deg ydmyke under hennes hånd!»
10HERRENS engel sa: «Stor vil jeg gjøre din ætt, så stor at den ikke kan telles.»
11Så sa HERRENS engel til henne: «Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for HERREN har hørt at du ble ydmyket.
12Han skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være vendt mot alle og alles hånd mot ham. Rett imot alle sine slektninger skal han slå seg ned.»
13Da satte hun dette navnet på HERREN som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?»
14Derfor kaller man brønnen for Lahai-Ro'i-brønnen. Den ligger mellom Kadesj og Bered.
15Og Hagar fødte Abram en sønn. Og Abram ga sønnen som Hagar fødte, navnet Ismael.
16Abram var 86 år gammel da Hagar fødte ham Ismael.