1Paulus, apostel, ikke utsendt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde —
2jeg, Paulus, og alle mine søsken her hilser menighetene i Galatia:
3Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus,
4han som ga seg selv for våre synder, så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i.
5Ham være ære i all evighet! Amen.
6Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium,
7men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
8Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han!
9Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han!
10Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker — eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
11For jeg kunngjør for dere, søsken: Det evangeliet jeg har forkynt, er ikke menneskeverk.
12Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske; nei, det var Jesus Kristus som åpenbarte seg for meg.
13Dere har jo hørt hvordan jeg tidligere fór fram som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den.
14Jeg gikk lenger i min jødedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrene.
15Men Gud, som utvalgte meg allerede i mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet i sin godhet
16å åpenbare sin Sønn for meg for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da spurte jeg ikke noen av kjøtt og blod til råds.
17Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. I stedet reiste jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
18Først tre år senere dro jeg opp til Jerusalem for å få vite mer av Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager.
19Noen annen av apostlene traff jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror.
20Gud vet at det jeg skriver til dere, ikke er løgn!
21Så dro jeg til Syria og Kilikia.
22Menighetene i Judea, de som er i Kristus, kjente ikke meg personlig.
23De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå selv den troen han prøvde å utrydde.
24Og de lovpriste Gud på grunn av meg.