1HERRENS ord kom til meg:
2Du menneske! Så sier Herren GUD til Israels land: Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene.
3Nå er enden over deg. Jeg sender min vrede mot deg. Jeg dømmer deg for din ferd og gir deg igjen for alle dine avskyelige gjerninger.
4Jeg viser ingen medfølelse og skåner deg ikke. Du skal få igjen for din ferd og gjengjeldes for dine avskyelige gjerninger. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN.
5Så sier Herren GUD: Ulykke, en ulykke uten like! Se, den kommer.
6Enden kommer, ja, enden kommer, den vekker deg. Se, den er her,
7skjebnetimen kommer over deg som bor i landet! Tiden er kommet, dagen er nær! Forvirring rår, og ingen gledesrop lyder over fjell.
8Snart øser jeg ut min harme og fullfører min vredesdom over deg. Jeg dømmer deg for din ferd og gir deg igjen for alle dine avskyelige gjerninger.
9Jeg viser ingen medfølelse og skåner deg ikke. Du skal få igjen for din ferd, dine avskyelige gjerninger skal komme over deg selv. Da skal dere kjenne at det er jeg, HERREN, som slår.
10Se dagen, se skjebnetimen kommer, den er her! Staven blomstrer, hovmod folder seg ut.
11Volden blir til en lovløshetens stav. Men det blir ingenting igjen av dem, ingenting av deres støyende flokk, ingenting av rikdommen deres, og det er ingen som sørger over dem.
12Tiden er kommet, dagen er nær! Den som kjøper, skal ikke glede seg, og den som selger, skal ikke sørge. For raseriet rammer hele den støyende flokken i byen.
13Selgeren får ikke vende tilbake til det han har solgt, så lenge de lever. For synet gjelder hele den støyende flokken, det skal ikke tas tilbake. På grunn av sin synd kan ingen sikre sitt liv.
14De støter i horn og gjør alt klart, men ingen drar ut i krig. For min harme er over hele flokken.
15Ute rammer sverdet, inne rår pest og sult. Den som er på marken, må dø for sverd, og den som er i byen, fortæres av sult og pest.
16De som slipper unna, flykter til fjells, som duer fra dalene. De skal alle klage, enhver over sin egen synd.
17Alle hender henger slappe, og alle knær blir som vann.
18De binder sekkestrie om seg, de er kledd i redsel. Hvert ansikt viser skam, og hvert hode er glattraket.
19De kaster sølvet på gaten og regner gullet som noe urent. Verken sølvet eller gullet kan berge dem på HERRENS vredesdag. Det stiller ikke tørsten, det fyller ikke magen. Men det har fått dem til å falle i synd.
20I sitt hovmod har de tatt sine praktfulle smykker og laget seg avskyelige og motbydelige gudebilder. Derfor gjør jeg det urent for dem.
21Jeg gir det som rov i fremmedes hender, som bytte til de lovløse på jorden, og de skal vanhellige det.
22Når jeg vender ansiktet bort fra dem, skal de vanhellige min dyrebare skatt. Røvere skal bryte seg inn og vanhellige den.
23Lag lenker! For landet er fullt av drapssaker, og byen er full av vold.
24Jeg lar de verste folkeslagene komme og ta husene deres. Jeg gjør ende på de sterkes stolthet, og deres helligdommer skal vanhelliges.
25Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke.
26Ulykke skal følge på ulykke, rykte på rykte skal oppstå. De skal søke syn hos profeten, det blir slutt på rettledning fra presten og på råd fra de eldste.
27Da skal kongen sørge, fyrsten skal ikle seg redsel, og folk skal skjelve på hånden. Jeg vil gå fram mot dem slik de selv har gått fram, og dømme dem slik de selv har dømt. Da skal de kjenne at jeg er HERREN.