1HERRENS ord kom til meg:
2Menneske, tal profetord mot Israels gjetere! Tal profetord og si til dem: Så sier Herren GUD: Ve Israels gjetere, som bare gjeter seg selv! Er det ikke sauene de skal gjete?
3Dere spiser fettet og kler dere med ullen og slakter de beste dyrene, men sauene gjeter dere ikke.
4Ikke har dere styrket de svake, ikke helbredet de syke, ikke forbundet de skadde, ikke hentet tilbake de fordrevne, ikke lett etter de bortkomne, men med makt har dere hersket over dem, og med tvang.
5Sauene ble spredt, de hadde ingen gjeter. De ble til føde for alle slags villdyr, de ble spredt.
6Sauene mine gikk seg vill på alle fjell og høye hauger. De ble spredt ut over hele jorden, ingen spør etter dem og ingen leter.
7Derfor, gjetere, hør HERRENS ord!
8Så sant jeg lever, sier Herren GUD: Sannelig, sauene mine er blitt til bytte og til føde for alle slags villdyr, for de har ingen gjeter. Gjeterne mine spurte ikke etter sauene. De gjette seg selv, ikke sauene mine.
9Derfor, gjetere, hør HERRENS ord!
10Så sier Herren GUD: Se, jeg kommer mot gjeterne og krever dem til regnskap for sauene mine. Jeg avsetter dem som sauegjetere. Og de skal ikke lenger få gjete seg selv. Jeg vil berge sauene mine fra gapet deres. De skal ikke være til føde for dem.
11Så sier Herren GUD: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem.
12Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen.
13Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet.
14På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel.
15Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren GUD.
16Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.
17Dere, min flokk! Så sier Herren GUD: Se, jeg dømmer mellom en sau og en annen, mellom værer og bukker:
18Er det ikke nok at dere får gå på det beste beitet, om dere ikke også skal tråkke ned resten av beitemarkene? Er det ikke nok at dere får drikke det klare vannet, om dere ikke skal grumse til resten med føttene også?
19Skal flokken min ete det som dere har tråkket ned, og drikke det dere har grumset til?
20Derfor sier Herren GUD: Se, jeg dømmer mellom de fete og de magre sauene.
21Dere driver bort alle de svake med siden og bogen og stanger dem med hornene til dere får spredt dem og drevet dem ut.
22Derfor vil jeg redde flokken min, den skal ikke lenger bli til bytte. Slik skal jeg dømme mellom en sau og en annen.
23Jeg vil sette én gjeter over dem, og han skal gjete dem, min tjener David, han skal gjete dem, han skal være deres gjeter.
24Jeg, HERREN, skal være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, HERREN, har talt.
25Jeg slutter en fredspakt med dem. Jeg utrydder villdyrene i landet, så folk kan bo trygt i ørkenen og sove i skogene.
26Jeg velsigner dem og landet omkring min høyde. Jeg lar regnet falle i rett tid, regn til velsignelse skal det være.
27Trærne på marken skal bære frukt, jorden skal gi sin grøde, og folk skal bo trygt i sitt land. De skal kjenne at jeg er HERREN når jeg brekker stengene på åket deres og berger dem fra slavedriverne.
28De skal ikke lenger være et bytte for folkeslagene, og villdyrene skal ikke ete dem. De skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.
29Jeg lar planter vokse opp som det går gjetord om, ingen i landet skal lenger rives bort av sult. Aldri mer må de tåle spott fra folkeslagene.
30De skal kjenne at jeg, HERREN deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israels hus, sier Herren GUD.
31Dere er sauene mine, flokken som jeg gjeter. Dere er mennesker, jeg er deres Gud, sier Herren GUD.