1HERRENS ord kom til meg:
2Menneske, vend deg i retning Teman, spå mot sør og tal profetord mot skoglandet i Negev!
3Si til Negev-skogen: Hør HERRENS ord! Så sier Herren GUD: Jeg setter fyr på deg, og ilden skal svi av hvert tre i deg, både friske og tørre. Flammene skal ikke slukne, men svi hvert ansikt fra sør til nord.
4Alle mennesker skal se at jeg, HERREN, har tent ilden, og den skal ikke slukne.
5Da sa jeg: Å, min Herre og GUD! De sier om meg: «Nå taler han i lignelser igjen!»
6HERRENS ord kom til meg:
7Menneske, vend deg mot Jerusalem, spå mot helligdommene og tal profetord mot Israels land.
8Si til Israels land: Så sier HERREN: Se, jeg kommer over deg. Jeg drar sverdet fra sliren og utrydder både rettferdige og urettferdige hos deg.
9Fordi jeg vil utrydde så vel rettferdige som urettferdige hos deg, skal sverdet mitt fare ut av sliren mot alle mennesker, fra sør til nord.
10Alle mennesker skal kjenne at jeg, HERREN, har dratt sverdet fra sliren, og det skal ikke komme tilbake dit.
11Men du, menneske, skal stønne som om hoftene knuses. Med bitter smerte skal du stønne rett for øynene på dem.
12Og når de sier til deg: Hvorfor stønner du, skal du svare: På grunn av en melding som kommer. Da skal hvert hjerte smelte bort, alle hender bli slappe, hver ånd bli motløs og alle knær bli som vann. Se, det kommer, det skal skje! sier Herren GUD.
13HERRENS ord kom til meg:
14Menneske, tal profetord og si: Så sier HERREN: Sverd, sverd, kvesset og slipt,
15kvesset for å slakte, slipt for å blinke som lyn. — Eller skal vi glede oss? Min sønns herskerstav forakter du, hvert tre. —
16Sverdet ble gitt til sliping og lagt i hånden. Det ble kvesset og slipt og gitt til den som skal drepe.
17Skrik og hyl, du menneske! For sverdet rammer mitt folk og alle Israels fyrster. De er overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor skal du slå deg på låret.
18For dette er prøven. Hva om du også har foraktet herskerstaven? Det skal ikke skje, sier Herren GUD.
19Du menneske, tal profetord og slå hendene sammen! To og tre ganger skal sverdet ramme. Det er et sverd som dreper mange, et veldig drapssverd som trenger dypt inn,
20så hjertet skal skjelve og mange skal snuble. Jeg setter et slaktesverd ved alle deres porter. Ve! Det er laget for å lyne, slipt for å slakte.
21Bit kvast til høyre og hugg til venstre, hvor du så blir vendt!
22Da skal også jeg slå hendene sammen og bruke opp min harme. Jeg, HERREN, har talt.
23HERRENS ord kom til meg:
24Du menneske, merk av to veier som sverdet til Babel-kongen kan følge. Begge veiene skal gå ut fra samme land. Og der veiene tar av til byer, skal du sette opp merker
25ved veikryssene, så sverdet kan fare til Rabba i ammonittenes land og til Juda, som har Jerusalem til festningsby.
26Ved veiskillet der de to veiene begynner, har Babel-kongen stilt seg opp for å ta varsler. Han kaster lodd med piler, søker råd hos terafer og gransker leveren av offerdyr.
27I sin høyre hånd har han varselet for Jerusalem. Der skal han stille opp rambukker, åpne munnen til kampskrik og heve stemmen til krigsrop. Han skal stille opp rambukker mot portene, kaste opp en voll og bygge skanser.
28I folks øyne er dette et tomt varsel, enda de har fått det stadfestet ved ed. Dette minner dem om skylden som leder til fangenskap.
29Derfor, så sier Herren GUD: Dere minner dere selv om skylden dere har, når lovbruddene deres blir åpenbare så synden viser seg i alt dere gjør. Fordi dere er minnet om det, skal dere tas til fange.
30Og du, din ugudelige forbryter, Israels fyrste! Dagen er kommet, tiden for din endelige straff.
31Så sier Herren GUD: Bort med turbanen, av med kronen, ikke noe skal bli som det var! Gjør det lave høyt og det høye lavt!
32Ruin, ruin, ruin gjør jeg det til. Heller ikke dette skjer før han kommer, han som jeg har overlatt dommen til.
33Du menneske, tal profetord og si: Så sier Herren GUD om ammonittene og deres spott: Sverd! Sverd! Trukket for å slakte, slipt for å sluke og lyne.
34Mens du får tomme syner og varsler som er løgn, skal det rettes mot halsen på ugudelige forbrytere. Dagen er kommet, tiden for deres endelige straff.
35Stikk sverdet i sliren! På stedet der du ble skapt, i landet som du stammer fra, vil jeg dømme deg.
36Jeg øser ut min harme over deg og blåser min vredes ild mot deg. Jeg overgir deg til illsinte mennesker, til mestre i ødeleggelse.
37Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal flyte i landet, og ingen skal minnes deg mer. For jeg, HERREN, har talt.