1Du skal stemme i en likklage over fyrstene i Israel
2og si: Hva var din mor? En løvinne blant løver. Hun lå blant ungløver, hun fostret ungene sine.
3Hun alte opp en av ungene, en ungløve ble den. Den lærte å rive i stykker bytte, den åt opp mennesker.
4Folkeslag fikk høre om den, og den ble fanget i deres fallgrav. Med nesekroker førte de den til Egypt.
5Hun så at hun ventet forgjeves, håpet var ute. Da tok hun en annen unge og gjorde den til ungløve.
6Den gikk blant løver, den ble til en ungløve. Den lærte å rive i stykker bytte, den åt opp mennesker.
7Den ødela borgene og la byene i ruiner. Landet og alt som fantes der, stivnet av skrekk når den brølte.
8Folk fra landene omkring satte da ut sine garn. De spredte dem ut over den, den ble fanget i fallgraven deres.
9Med nesekroker fikk de den i bur og førte den til kongen i Babel. Der satte de den i en festning, så brølene ikke skulle høres mer over fjellene i Israel.
10Din mor var som en vinstokk i hagen din, plantet ved vann. Den var rik på frukt og fikk mange greiner, for den fikk godt med vann.
11Greinene ble så sterke at de kunne brukes til herskerstaver. Høyt vokste den, opp blant skyene, lett synlig fordi den var så høy og hadde så mange greiner.
12Men den ble revet opp i harme og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten. De sterke greinene ble revet av og visnet, ild fortærte dem.
13Nå er den plantet i ørkenen, i det tørre, tørstende landet.
14Ild gikk ut fra en grein og fortærte kvistene og frukten. Det finnes ikke lenger en sterk grein som kan være herskerstav. Dette er en likklage, og likklage er det blitt.