1HERRENS ord kom til meg:
2Menneske, si fram en gåte og fortell en lignelse for Israels hus.
3Du skal si: Så sier Herren GUD: Den store ørnen med store vinger og lange vingefjær, med fyldig, fargerik fjærham, kom til Libanon. Den tok toppen av sedertreet,
4brøt av den øverste greinen, førte den til kremmerlandet og satte den i handelsbyen.
5Så tok den en plante som vokste i landet, og satte den i god jord på et sted med mye vann, plantet den som et piletre.
6Den vokste og ble til en vinstokk, frodig, men lav av vekst, så rankene bøyde seg mot ørnen og røttene vokste inn under den. Den ble til en vinstokk som fikk greiner og strakte ut sine kvister.
7Men det var en annen stor ørn med store vinger, med mektig fjærham. Og se, vinstokken strakte sine røtter bort mot den, bøyde greinene mot den, for at den skulle gi den mer vann enn jordstykket den var plantet i.
8I god jord, ved mye vann, var vinstokken plantet, så den kunne få greiner og bære frukt og bli til en prektig vinstokk.
9Si: Så sier Herren GUD: Vil den trives? Vil ikke røttene bli revet opp, vinstokken bli ribbet for frukt og hvert friskt skudd tørke ut? Når den tørker, trengs det ingen sterk arm eller mye folk til å rykke den opp med roten.
10Se, nå er vinstokken plantet. Men vil den trives? Vil den ikke bare tørke bort når østavinden når den, tørke bort i jorden der den vokste?
11HERRENS ord kom til meg:
12Si til den trassige ætten: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si nå: Babel-kongen kom til Jerusalem, tok kongen og stormennene hennes og førte dem med seg til Babel.
13Han tok en mann av kongelig ætt og sluttet en pakt med ham, med de forbannelser som hører til. Han tok landets stormenn med seg.
14Slik skulle riket holdes nede for at det ikke skulle reise seg igjen, men holde pakten med ham og bestå.
15Men mannen gjorde opprør mot ham og sendte sine budbærere til Egypt for å skaffe hester og mye folk. Vil dette lykkes? Kan den slippe unna som gjør slikt? Kan han som bryter pakten, slippe fra det?
16Så sant jeg lever, sier Herren GUD: I Babel, hos den kongen som gjorde ham til konge, skal han dø. Han foraktet forbannelsen og brøt pakten.
17Farao vil ikke støtte ham i krigen med en stor hær og mye folk når fienden kaster opp en voll og bygger skanser for å utrydde mange mennesker.
18Han foraktet forbannelsen og brøt pakten. Enda han hadde gitt sitt håndslag, gjorde han alt dette. Han skal ikke slippe unna.
19Derfor sier Herren GUD: Så sant jeg lever! Fordi han foraktet forbannelsen og brøt pakten med meg, skal jeg la dem ramme hans eget hode.
20Jeg spenner ut mitt garn over ham og fanger ham i nettet. Så fører jeg ham til Babel, der holder jeg dom over hans troløshet, for han var troløs mot meg.
21Alle som flykter fra troppene hans, skal falle for sverd, og de som blir igjen, skal spres for alle vinder. Da skal dere kjenne at jeg, HERREN, har talt.
22Så sier Herren GUD: Jeg tar selv en kvist av toppen på en høy seder, fra de øverste greinene river jeg et fint skudd og planter det på et fjell som rager høyt.
23På Israels høye fjell planter jeg det. Det skal få greiner og bære frukt og bli til en prektig seder. Alle slags fugler skal bo i det, alt som har vinger, skal holde til i skyggen av greinene på det.
24Da skal alle trærne på marken kjenne at jeg, HERREN, gjør det høye treet lavt, og det lave gjør jeg høyt. Jeg lar det friske treet tørke, og det tørre lar jeg spire. Jeg, HERREN, har talt og vil sette det i verk.