Bible

1 HERREN sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier HERREN: La folket mitt dra, så de kan tjene meg! 2 Men nekter du å la dem dra, vil jeg plage hele landområdet ditt med frosk. 3 Nilen skal vrimle av frosk. De skal kravle opp og komme inn i huset ditt, inn i soverommet ditt og opp i sengen din, inn i huset til tjenerne dine og til folket ditt, i bakerovner og bakstetrau. 4 Froskene skal kravle opp på deg, på folket ditt og på alle tjenerne dine.» 5 HERREN sa til Moses: «Si til Aron: Løft hånden og rekk ut staven din over elvene og kanalene og innsjøene. La froskene komme over Egypt!» 6 Og Aron rakte hånden ut over vannet i Egypt, og froskene kravlet opp og dekket landet. 7 Men magikerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster. De fikk froskene til å komme over Egypt. 8 Farao kalte Moses og Aron til seg og sa: «Gå i forbønn hos HERREN, så han tar bort froskene fra meg og folket mitt! Da vil jeg la folket dra så de kan ofre til HERREN.» 9 Moses sa til farao: «Du skal få æren av å bestemme hvor lenge jeg skal gå i forbønn for deg og tjenerne dine og folket ditt for å få fjernet froskene fra deg og dine hus. Bare i Nilen skal det bli frosker igjen.» 10 Han sa: «Til i morgen.» Da sa Moses: «Det skal bli som du har sagt. For du skal kjenne at ingen er som HERREN vår Gud. 11 Froskene skal bli borte fra deg og husene dine og tjenerne dine og folket ditt, bare i Nilen skal froskene bli igjen.» 12 Så gikk Moses og Aron ut fra farao. Og Moses ropte til HERREN på grunn av froskene som han hadde sendt mot farao. 13 HERREN gjorde slik Moses hadde sagt, og froskene døde i husene, på gårdsplassene og ute på markene. 14 De ble kastet sammen i dynge etter dynge, og hele landet stinket. 15 Men da farao merket at stanken lettet, gjorde han hjertet sitt hardt og hørte ikke på dem, akkurat slik HERREN hadde sagt. 16 Da sa HERREN til Moses: «Si til Aron: Rekk ut staven din og slå i støvet på jorden, så skal det bli til lus i hele Egypt!» 17 Det gjorde de. Aron rakte ut hånden og slo med staven i støvet på jorden, og det kom lus på mennesker og dyr. Alt støvet på jorden ble til lus i hele Egypt. 18 Med de hemmelige kunstene sine prøvde magikerne også å få fram lus, men det greide de ikke. Lusene ble værende på mennesker og dyr. 19 Da sa magikerne til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte var ubøyelig, og han hørte ikke på dem, akkurat slik HERREN hadde sagt. 20 Da sa HERREN til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og tre fram for farao når han går ned til vannet, og si til ham: Så sier HERREN: La folket mitt dra, så de kan tjene meg! 21 For hvis du ikke lar folket mitt dra, sender jeg insektsvermer over deg og over tjenerne dine, over folket ditt og over husene dine. Husene i Egypt og jorden de står på, skal bli fulle av insekter. 22 Men den dagen vil jeg skille ut Gosen, hvor folket mitt holder til. Der skal det ikke være insekter, for at du skal kjenne at jeg, HERREN, er midt i landet. 23 Jeg vil sette skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.» 24 Og HERREN gjorde det slik. Det kom store insektsvermer inn i husene til farao og tjenerne hans. I hele Egypt var landet ødelagt av insektene. 25 Da kalte farao Moses og Aron til seg og sa: «Gå og bær fram offer for deres Gud her i landet!» 26 Moses svarte: «Det er ikke riktig å gjøre det slik. For det som vi ofrer til HERREN vår Gud, er avskyelig for egypterne. Om vi like for øynene på dem ofret noe som de finner avskyelig, ville de ikke da steine oss? 27 Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til HERREN vår Gud, slik han sier til oss.» 28 Da sa farao: «Jeg lar dere dra så dere kan ofre til HERREN deres Gud i ørkenen. Men dere må ikke dra for langt bort. Gå i forbønn for meg!» 29 Moses svarte: «Nå går jeg bort fra deg og går i forbønn hos HERREN. I morgen skal insektsvermene være borte fra farao og tjenerne hans og folket hans. Men farao må ikke lure oss en gang til, men la folket dra, så de kan ofre til HERREN.» 30 Så gikk Moses bort fra farao, og han gikk i forbønn hos HERREN. 31 Og HERREN gjorde slik Moses hadde sagt. Insektsvermene forsvant fra farao og tjenerne hans og folket hans, ikke en eneste ble igjen. 32 Men også denne gangen gjorde farao hjertet sitt hardt, og han lot ikke folket dra.