1HERREN sa til Moses:
2«Alle førstefødte skal du hellige til meg. Alt førstefødt hos israelittene, det som åpner morslivet, skal tilhøre meg, enten det er mennesker eller dyr.»
3Moses sa til folket: Husk den dagen da dere dro ut av Egypt, ut av slavehuset. For med sterk hånd førte HERREN dere ut derfra. Da skal dere ikke spise noe syret.
4I dag drar dere ut, i måneden abib.
5Med ed lovet HERREN fedrene dine å gi deg et land som flyter av melk og honning. Når så HERREN fører deg inn i landet til kanaaneerne og hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene, da skal du i denne måneden feire denne høytiden slik:
6I sju dager skal du spise usyret brød, og den sjuende dagen skal det være høytid for HERREN.
7Alle de sju dagene skal du spise usyret brød. Det må ikke finnes noe som er syret hos deg, i hele landet må det ikke finnes noen surdeig.
8Den dagen skal du fortelle sønnen din: «Dette er til minne om det HERREN gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.»
9Du skal ha dette som et tegn på hånden og et minnetegn på pannen, så HERRENS lov kan være på leppene dine. For med sterk hånd førte HERREN deg ut av Egypt.
10Denne forskriften skal du holde til fastsatt tid, år etter år.
11Når HERREN har ført deg inn i Kanaan, slik han lovet deg og fedrene dine, og gir deg landet,
12da skal du bære fram for HERREN alt det som åpner morslivet. Alt det første som fødes i buskapen din, og som er av hankjønn, hører HERREN til.
13Alt som åpner morslivet hos eslene, skal du løse ut med et lam. Løser du det ikke ut, skal du brekke nakken på det. Hvert førstefødt guttebarn skal du løse ut.
14Og når sønnen din siden spør deg hva dette betyr, skal du svare: «Med sterk hånd førte HERREN oss ut av Egypt, ut av slavehuset.
15Da farao gjorde seg hard og ikke ville la oss dra, slo HERREN i hjel alle førstefødte i Egypt, av både mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg til HERREN alt av hankjønn som åpner morslivet, men hver førstefødt sønn løser jeg ut.
16Det skal være et tegn på hånden din og et merke på pannen din. For med sterk hånd førte HERREN oss ut av Egypt.»
17Da farao lot folket dra, ledet Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om den veien var den korteste. For Gud tenkte at folket kunne komme til å angre seg og vende tilbake til Egypt hvis de opplevde krig.
18Derfor lot Gud dem gå en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Så dro israelittene opp fra Egypt, fullt rustet.
19Moses tok med seg knoklene etter Josef. For Josef hadde tatt en ed av israelittene og sagt: «Når Gud tar seg av dere, da skal dere ta med dere knoklene mine herfra.»
20De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, i utkanten av ørkenen.
21Og HERREN gikk foran dem, om dagen i en skysøyle for å vise dem veien, om natten i en ildsøyle for å lyse for dem. Slik kunne de gå videre både dag og natt.
22Skysøylen vek ikke fra folket om dagen og ildsøylen ikke om natten.