1HERREN sa til Moses: «Enda en plage skal jeg føre over farao og Egypt. Deretter skal han la dere dra herfra — og ikke bare la dere dra, han skal jage dere ut herfra.
2Si så folket hører det at hver mann og hver kvinne skal be naboen sin om gjenstander av sølv og gull.»
3Og HERREN lot egypterne se med velvilje på folket. Moses ble også ansett som en meget stor mann i Egypt, både av faraos tjenere og av folket.
4Moses sa: «Så sier HERREN: Ved midnattstid vil jeg gå gjennom Egypt.
5Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra den førstefødte hos farao som sitter på sin trone, til den førstefødte hos slavekvinnen som står bak kvernen, og alle førstefødte dyr i buskapen.
6I hele Egypt skal det lyde et skrik så høyt at det aldri har vært maken til det før og heller ikke skal bli det siden.
7Men ikke en hund skal knurre mot noen av israelittene, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere forstå at HERREN setter et skille mellom egypterne og israelittene.
8Da skal alle disse mennene dine komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, du og hele folket som følger deg! Og så skal jeg dra ut.» Dermed gikk han bort fra farao i brennende sinne.
9HERREN sa til Moses: «Farao kommer ikke til høre på dere. Så kan jeg få gjort mange under i Egypt.»
10Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao. Men HERREN gjorde faraos hjerte ubøyelig, og han lot ikke israelittene dra ut av landet.