1Tenk på din skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer, før årene kommer da du må si: «Jeg har ingen glede av dem»,
2før sol og dagslys, måne og stjerner blir mørke og skyene vender tilbake etter regnet.
3Da skjelver tjenerne i huset, de sterke mennene blir krokete. Kvinnene som maler på kvernen, må stanse, for de er blitt så få; det mørkner for jentene som ser ut gjennom gluggene.
4Begge dørene mot gaten blir stengt, og duren fra kvernen lyder dempet. En står opp til fuglekvitter, men alle sangens døtre stilner.
5Da gruer en seg for hver bakke, og farer lurer på veien. Mandeltreet blomstrer, gresshoppen sleper seg fram og kapersfrukten brister mens mennesket går til sin siste bolig; de som skal gråte, er alt på gaten.
6Ja, tenk på din skaper før sølvsnoren slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden og hjulet knekker og faller i brønnen,
7når støvet vender tilbake til jorden som det støv det var, og ånden går tilbake til Gud, som ga den.
8Forgjeves og forgjengelig, sier Forkynneren. Ja, alt er forgjengelig.
9Forkynneren var ikke bare vis, han ga også folket kunnskap. Han grunnet og gransket og formet mange ordspråk.
10Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.
11Ord av vismenn er som brodder, fyndord i samling er som nagler festet av en gjeter.
12Men ellers, min sønn, ta deg i vare: Det er ingen ende på de bøker som skrives, og mye gransking gjør kroppen trett.
13Dette er summen av alt du har hørt: Frykt Gud og hold hans bud! Dette gjelder for alle mennesker.
14For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.