1Levittprestene, hele Levis stamme, skal ikke ha noen arv og del med Israel. De skal leve av HERRENS gaveoffer og hans eiendom.
2Men de skal ikke ha noen arv blant brødrene sine. HERREN er deres arv, slik han har lovet.
3Dette har prestene rett til å kreve fra folket, fra dem som bærer fram slaktoffer, enten det er okse eller sau: Presten skal ha bogen, kjevene og vommen.
4Førstegrøden av korn, ny vin og fin olje og den første ullen av småfeet skal du også gi ham.
5For HERREN din Gud har utvalgt Levi blant alle stammene dine, for at han og hans sønner til alle tider skal gjøre tjeneste i HERRENS navn.
6Om en levitt drar fra en av byene i Israel hvor han holder til, og ønsker å komme til det stedet HERREN velger seg ut,
7kan han gjøre tjeneste der i HERREN sin Guds navn, slik som alle brødrene hans, levittene, de som står for HERRENS ansikt.
8De skal få like store deler å leve av, bortsett fra det enhver kan få ved å selge sin fedrearv.
9Når du kommer til det landet HERREN din Gud gir deg, skal du ikke ta etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene der.
10Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann,
11ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde.
12For HERREN avskyr alle som gjør dette, og det er på grunn av dette avskyelige at HERREN din Gud tar landet fra dem og gir det til deg.
13Du skal være helhjertet i forholdet til HERREN din Gud.
14De folkeslagene som du tar landet fra, hører på tegntydere og spåmenn; men det kan HERREN din Gud ikke tillate at du gjør.
15En profet som meg vil HERREN din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på.
16Det var dette du ba HERREN din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «La meg aldri mer høre HERREN min Guds røst eller se denne veldige ilden; for da kommer jeg til å dø.»
17Da sa HERREN til meg: De har rett i det de sier.
18Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres landsmenn. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal forkynne for dem alt det jeg pålegger ham.
19Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, vil jeg kreve til regnskap.
20Men våger en profet å tale i mitt navn, med ord som jeg ikke har pålagt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø.
21Det kan hende at du sier i ditt hjerte: «Hvordan vet vi at et ord ikke kommer fra HERREN?»
22Hvis profeten taler i HERRENS navn, men det han forkynner, ikke skjer og ordet ikke går i oppfyllelse, da er dette et ord som ikke kommer fra HERREN. Profeten har talt det egenrådig. Du skal ikke være redd for ham!