Daniel 9— N11BM

¹I det første året Dareios, sønn av Ahasveros, var konge — han var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket —

²i det første regjeringsåret hans la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge HERRENS ord til profeten Jeremia. Det var sytti år.

³Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske.

⁴Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: «Å, Herre, du store og skremmende Gud, som holder pakten og er trofast mot alle som elsker deg og holder dine bud!

⁵Vi har syndet, handlet ille, gjort urett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer.

⁶Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet.

⁷Din er rettferdigheten, Herre, og vår er skammen. Slik er det i dag med mennene i Juda og dem som bor i Jerusalem og i hele Israel, fjern og nær, i alle land du drev dem bort til, fordi de hadde vært troløse mot deg.

⁸Ja, HERRE, oss tilhører skammen, oss og kongene våre, stormennene og fedrene, for vi har syndet mot deg.

⁹Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse; vi har gjort opprør mot ham.

¹⁰Vi hørte ikke på HERREN vår Gud og fulgte ikke hans lover, som han ga oss ved sine tjenere profetene.

¹¹Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor har den forbannelseseden som er beskrevet i loven til Guds tjener Moses, kommet over oss. For vi har syndet mot ham.

¹²Han har satt i verk det ordet han talte mot oss og mot styrerne som styrte over oss. Han har ført over oss en ulykke så stor at det ikke finnes et sted under himmelen der det har hendt noe slikt som i Jerusalem.

¹³Etter det som er skrevet i Moseloven, kom all denne ulykken over oss. Men vi prøvde ikke å vinne velvilje for HERREN vår Guds ansikt, vi vendte ikke om fra vår synd og prøvde ikke å forstå din sannhet.

¹⁴Derfor hadde HERREN stadig ulykken for øye og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi hørte ikke på ham.

¹⁵Og nå, Herre vår Gud, du som førte folket ditt ut av Egypt med sterk hånd og vant deg et navn som består selv i dag, vi har syndet og gjort urett.

¹⁶Herre, du som alltid er rettferdig, vend vreden og harmen bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell! Fordi vi har syndet og fedrene våre har handlet galt, er Jerusalem og folket ditt blitt til spott for alle omkring oss.

¹⁷Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld.

¹⁸Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet.

¹⁹Hør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke — for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.»

²⁰Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min egen synd og synden til Israel, mitt folk, mens jeg bar fram for HERREN min Gud en bønn for min Guds hellige fjell,

²¹ja, mens jeg ennå ba min bønn, fløy Gabriel, den mannen jeg tidligere hadde sett i et syn, helt fram til meg. Det var ved tiden for kveldsofferet.

²²Han ville lære meg og sa: «Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt.

²³Da du begynte å be, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle det til deg, for du er høyt elsket. Legg merke til ordet, så du forstår synet!

²⁴Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, til å bringe ondskapen til ende, til å gjøre slutt på synden, til å sone skylden og føre fram en evig rettferd, til å stadfeste det profetene så og salve det aller helligste.

²⁵Du skal vite og forstå: Fra ordet gikk ut om at Jerusalem skal gjenreises og bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en fyrste, skal det gå sju uker, og i sekstito uker skal byen stå gjenreist og gjenoppbygd, med gater og vollgraver. Men det skal være en tid full av trengsler.

²⁶Etter de sekstito ukene skal den salvede ryddes av veien og bli borte. Byen og helligdommen skal legges øde av hæren til en fyrste som kommer. Han skal ende sine dager i en flom. Ødeleggelsen som er fastsatt, skal vare til krigen er slutt.

²⁷I én uke skal han stadfeste en pakt med de mange, etter en halv uke gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. På motbydelighetens vinger kommer han som ødelegger, helt til utslettelsen som er fastsatt, strømmer ned over ødeleggeren selv.»