1En mann som het Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom.
2Men han stakk til side en del av pengene, og kona visste om det. Så kom han og la resten foran apostlenes føtter.
3Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den hellige ånd og stikke til side noe av det du fikk for jordstykket ditt?
4Kunne du ikke ha beholdt det? Det var jo ditt. Og bestemte du ikke selv over pengene du solgte det for? Hvordan kunne du bestemme deg for dette i ditt hjerte? Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for.»
5Da Ananias hørte det, falt han om og døde. Og alle som hørte det, ble grepet av stor frykt.
6Noen unge menn kom og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og gravla ham.
7Omkring tre timer senere kom kona hans inn uten å vite om det som hadde skjedd.
8Peter spurte henne: «Var dette alt dere fikk for jordstykket?» Hun svarte: «Ja, dette er alt.»
9Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Hør skrittene utenfor døren. Nå kommer de som har gravlagt mannen din; de skal bære ut deg også.»
10Straks ség hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og gravla henne ved siden av mannen.
11Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt.
12Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort i folket. Alle holdt trofast sammen i Salomos søylehall.
13Ingen andre våget å slå seg sammen med dem, men folket satte dem høyt.
14Stadig flere trodde på Herren og ble lagt til dem, både menn og kvinner i stort antall.
15De bar også syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi.
16Det kom også mye folk fra byene rundt Jerusalem. De bar med seg syke og folk som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet.
17Da grep øverstepresten inn, han og alle som var på hans side, nemlig saddukeerpartiet. De ble fylt av brennende harme,
18pågrep apostlene og kastet dem i byfengselet.
19Men en engel fra Herren åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa:
20«Gå og still dere opp på tempelplassen, og la folket få høre hele dette budskapet om livet!»
21Fordi de hadde hørt disse ordene, gikk de til tempelet tidlig neste morgen og underviste. Imens kalte øverstepresten og hans tilhengere sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengselet for å hente apostlene.
22Men da vaktene kom, fant de dem ikke der. De vendte tilbake og meldte:
23«Vi fant fengselet forsvarlig stengt, og vokterne sto ved portene. Men da vi låste opp, fant vi ingen der inne.»
24Denne meldingen gjorde overprestene og sjefen for tempelvakten forvirret, og de undret seg på hva dette kunne være.
25I det samme kom det en og meldte: «De mennene dere satte i fengsel, står nå på tempelplassen og underviser folket.»
26Vaktsjefen og vaktene dro da av sted og hentet dem, men uten å bruke makt; de var redde for å bli steinet av folket.
27De tok apostlene med seg og førte dem fram for Rådet. Og øverstepresten begynte å forhøre dem:
28«Vi påla dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil legge skylden for denne mannens blod over på oss.»
29Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.
30Våre fedres Gud reiste opp Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte.
31Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som fyrste og frelser, slik at han kan gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.
32Vi er vitner om alt dette, vi og Den hellige ånd som Gud har gitt dem som er lydige mot ham.»
33Da de hørte det, ble de rasende og bestemte seg for å rydde dem av veien.
34Men da reiste det seg en mann i Rådet, fariseeren Gamaliel, en lovlærer som hele folket satte høyt. Han befalte dem å føre mennene ut en liten stund
35og sa: «Israelitter, tenk dere godt om før dere gjør noe med disse mennene.
36For en tid siden sto Tevdas fram. Han ga seg ut for å være noe stort, og omkring fire hundre mann sluttet seg til ham. Men han ble drept, og alle tilhengerne hans ble spredt og forsvant.
37Etter ham, da folketellingen pågikk, kom galileeren Judas. Han fikk folk med seg, men også han omkom, og alle tilhengerne hans ble spredt.
38Og nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene. Slipp dem fri! For dersom dette er menneskers vilje og verk, blir det ingenting av det.
39Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. Pass dere, ellers kan det vise seg at dere kjemper mot Gud.» De fulgte dette rådet
40og kalte apostlene inn igjen. De lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
41De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.
42Men de lot seg ikke stanse. Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Messias.