1Dette er Davids siste ord. Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som Gud har reist opp, han som er salvet av Jakobs Gud, og som har diktet Israels sanger:
2HERRENS ånd taler gjennom meg, hans ord er på min tunge.
3Israels Gud har talt, til meg har Israels klippe sagt: «Den som styrer mennesker med rettferd, den som rår med gudsfrykt,
4er lik morgenlyset når solen går opp, en morgen med skyfri himmel; gjennom solskinn og regn lar det gresset gro fram fra jorden.»
5Slik har mitt hus det med Gud. For han har sluttet en evig pakt med meg, vel ordnet og trofast holdt. Ja, alt som tjener til min frelse, alt jeg ønsker, lar han spire fram.
6Men de onde er alle lik torner som kastes bort, ingen tar dem i hendene.
7Ingen kommer dem nær uten med jern og spydskaft. Der de står, blir de brent opp med ild.
8Dette er navnene på Davids krigshelter: Josjeb-Basjebet av Hakmon-slekten, høvding for de tre. Det var han som svingte spydet over åtte hundre falne på én gang.
9Etter ham kom Elasar, sønn av Dodo fra Ahoah. Han var en av de tre heltene som var med David ved Pas-Dammim da filisterne hadde samlet seg til kamp der. Israelittene trakk seg tilbake,
10men han holdt stand og hogg ned filisterne til hånden hans ble så stiv at den hang fast i sverdet. Den dagen lot HERREN dem vinne en stor seier. Og da hæren snudde og fulgte Elasar, var det bare for å plyndre de falne.
11Etter ham kom Sjamma, sønn av Age fra Harar. En gang hadde filisterne samlet seg ved Lehi. Det var en tett linseåker der, og da israelittene flyktet for filisterne,
12stilte han seg midt i åkeren og vernet den. Han hogg løs på filisterne, og HERREN lot ham vinne en stor seier.
13En gang da det led mot kornhøsten, dro tre av de tretti høvdingene ned til David, som var i hulen ved Adullam. Filisterhæren lå da i leir i Refa'im-dalen.
14David holdt den gangen til i fjellborgen, og filisternes forpost lå ved Betlehem.
15Da ble David svært tørst og sa: «Hvem vil hente vann til meg fra brønnen ved byporten i Betlehem?»
16De tre heltene tok seg inn i filisterleiren. De øste opp vann fra brønnen ved byporten i Betlehem og kom til David med det. Men han ville ikke drikke det; han øste det ut for HERREN
17og sa: «HERREN fri meg fra å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte livet på spill?» Og han ville ikke drikke det. — Dette gjorde de tre heltene.
18Abisjai, bror til Joab og sønn av Seruja, var høvding over de tretti. En gang svingte han spydet over tre hundre falne, og han fikk et stort navn blant de tretti.
19Han var høyt aktet blant de tretti og ble deres leder, men han kom ikke opp mot de tre.
20Benaja, sønn av Jojada, fra Kabseel, var en modig mann og gjorde mange heltegjerninger. Han slo i hjel de to sønnene til Ariel fra Moab. En dag da det hadde snødd, steg han ned i en brønn og drepte en løve.
21Han felte også en kjempestor egypter. Egypteren hadde et spyd i hånden, men Benaja gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.
22Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og han fikk et stort navn blant de tretti krigsheltene.
23Han var høyt aktet blant de tretti, men kom ikke opp mot de tre. David satte ham over livvakten sin.
24Blant de tretti var også Asael, bror til Joab; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem;
25Sjamma fra Harod; Elika fra Harod;
26Heles fra Pelet; Ira, sønn av Ikkesj fra Tekoa;
27Abieser fra Anatot; Mebunnai fra Husja;
28Salmon fra Ahoah; Mahrai fra Netofa;
29Heleb, sønn av Baana fra Netofa; Ittai, sønn av Ribai fra Gibea i Benjamin;
30Benaja fra Piraton; Hiddai fra Gaasj-dalene;
31Abi-Albon fra Bet-Araba; Asmavet fra Bahurim;
32Eljahba fra Sjaalbon; Jasjen-sønnene; Jonatan;
33Sjamma fra Harar; Ahiam, sønn av Sjarar fra Harar;
34Elifelet, sønn av Ahasbai fra Maaka; Eliam, sønn av Ahitofel fra Gilo;
35Hesro fra Karmel; Paarai fra Arab;
36Jigal, sønn av Natan fra Soba; Bani fra Gad;
37Selek fra Ammon; Nahrai fra Beerot, våpenbæreren til Joab, sønn av Seruja;
38Ira fra Jattir; Gareb fra Jattir;
39hetitten Uria. Det var i alt trettisju mann.