1Folket i landet tok Joahas, Josjias sønn, og gjorde ham til konge i Jerusalem etter faren.
2Joahas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder.
3Men egypterkongen avsatte ham i Jerusalem, og av landet krevde han en bot på hundre talenter sølv og en talent gull.
4Så gjorde egypterkongen Neko hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem og forandret hans navn til Jojakim. Broren Joahas tok Neko og førte til Egypt.
5Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Han gjorde det som var ondt i HERREN hans Guds øyne.
6Kong Nebukadnesar av Babel dro opp mot ham. Han bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babel.
7Nebukadnesar tok også med seg utstyr fra HERRENS hus til Babel og plasserte det i sitt tempel der.
8Det som ellers er å fortelle om Jojakim, om det avskyelige han gjorde, og som han ble funnet skyldig i, det står skrevet i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge etter ham.
9Jojakin var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder og ti dager. Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne.
10Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar bud og lot ham hente til Babel, sammen med kostbare gjenstander fra HERRENS hus. Så gjorde han Sidkia, Jojakins bror, til konge i Juda og Jerusalem.
11Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år.
12Han gjorde det som var ondt i HERREN hans Guds øyne. Og han ydmyket seg ikke for Jeremia, profeten som talte ord fra HERRENS munn.
13Sidkia gjorde til og med opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge seg troskap ved Gud. Han var stivnakket og hardhjertet og ville ikke vende om til HERREN, Israels Gud.
14Også lederne blant prestene og folket ble mer og mer troløse, og de tok etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene. De gjorde HERRENS hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.
15HERREN, deres fedres Gud, sendte bud til dem sent og tidlig gjennom sine budbærere, for han ville skåne sitt folk og sin bolig.
16Men de hånte Guds sendebud, spottet hans ord og holdt profetene hans for narr, inntil HERRENS harme mot folket sitt ikke lenger kunne stoppes.
17Da lot han kaldeerkongen dra opp mot dem. Han drepte de unge mennene deres med sverd i helligdommen, og han skånte verken gutter eller jenter, gamle eller skrøpelige. Alt ble overgitt i kongens hender.
18Alt utstyret i Guds hus, både stort og smått, skattene i HERRENS hus og skattene til kongen og stormennene hans — alt tok han med seg til Babel.
19Så brente de opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle borgene i byen satte de i brann, og de ødela alle kostbare gjenstander.
20De som slapp unna sverdet, førte han i eksil til Babel. Der ble de slaver for ham og sønnene hans helt til perserne fikk makten.
21Slik ble HERRENS ord gjennom Jeremia oppfylt. Landet fikk hvile til det hadde tatt igjen sabbatsårene sine, så lenge det lå øde, til sytti år var gått.
22I det første året Kyros var konge i Persia, vakte HERREN en tanke i ham for at det ordet som HERREN hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros sendte da ut en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:
23«Så sier Kyros, kongen i Persia: HERREN, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Må HERREN hans Gud være med ham. La ham dra opp!»