Bible

1 Juda-kongen Josjafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem. 2 Da trådte seeren Jehu, sønn av Hanani, fram for kong Josjafat og sa: «Hvordan kan du hjelpe den urettferdige og elske dem som hater HERREN? Det er derfor HERRENS vrede er kommet over deg. 3 Men noe godt finnes det hos deg. Du har fjernet Asjera-stolpene fra landet og lagt hele ditt hjerte i å søke Gud.» 4 Josjafat bodde nå i Jerusalem. Derfra dro han ut blant folket fra Beer-Sjeba til Efraims fjelland. Han fikk dem til å vende tilbake til HERREN, deres fedres Gud. 5 Han innsatte dommere i landet, i alle festningsbyene i Juda, by for by. 6 Og han sa til dommerne: «Vær nøye med hva dere gjør, for dere skal ikke dømme på vegne av mennesker, men for HERREN. Han er med dere når dere feller dom. 7 La nå frykt for HERREN være over dere! Pass på hva dere gjør, for hos HERREN vår Gud er det ingen urett. Han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot bestikkelser.» 8 Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene og prestene og noen av Israels familieoverhoder til å dømme på HERRENS vegne og til å avgjøre saker mellom Jerusalems innbyggere. 9 Han ga dem dette påbudet: «I frykt for HERREN skal dere trofast og helhjertet gjøre slik: 10 Hver gang deres landsmenn, hvilken by de så bor i, legger fram en sak for dere — enten det gjelder en drapssak eller spørsmål om lov og bud, forskrifter og rettsregler — da skal dere advare dem så de ikke fører skyld over seg for HERREN og hans vrede rammer både dere og deres landsmenn. Slik må dere gjøre, ellers fører dere skyld over dere. 11 Se, i alle saker som hører inn under HERREN, skal øverstepresten Amarja være lederen deres, og Sebadja, sønn av Ismael, fyrste for Judas hus, i alle saker som hører inn under kongen. Og levittene skal være deres tilsynsmenn. Vær sterke og gå til verket! Må HERREN være med den som gjør det gode!»