1På den tiden ble Abia, sønn av Jeroboam, syk.
2Da sa Jeroboam til sin kone: «Skynd deg og ta på andre klær, så ingen kan kjenne deg igjen som min kone. Gå så til Sjilo, der profeten Ahia bor, han som forutsa at jeg skulle bli konge over dette folket.
3Ta med deg ti brød, noen kaker og en krukke med honning og gå til ham. Han vil fortelle deg hvordan det skal gå med gutten.»
4Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun gjorde seg klar og dro til Sjilo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for han var gammel og stiv i blikket.
5Men HERREN hadde sagt til ham: «Nå kommer Jeroboams kone og vil spørre deg til råds om sønnen sin; for han er syk. Så og så skal du svare henne. Men når hun kommer, vil hun late som om hun er en annen.»
6Da Ahia hørte lyden av fottrinnene hennes i døren, sa han: «Kom inn, du Jeroboams kone! Hvorfor later du som om du er en fremmed? Jeg er sendt til deg med et tungt budskap.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier HERREN, Israels Gud: Jeg løftet deg opp av folket og satte deg til fyrste over mitt folk Israel.
8Jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som David, min tjener. Han holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, så han bare gjorde det som var rett i mine øyne.
9Men du har gjort mer ondt enn alle dem som var før deg. Du har gått og laget deg andre guder og støpte gudebilder. Slik har du gjort meg rasende. Du har vendt meg ryggen.
10Derfor fører jeg nå ulykke over Jeroboams hus. Jeg vil utrydde alle mannfolk i hans ætt i Israel, både fange og fri. Og jeg vil feie ut Jeroboams hus som når en feier bort møkk, til det ikke er et grann igjen.
11Den av dem som dør i byen, skal hundene ete opp, og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen ete opp. HERREN har talt.
12Men nå skal du gå hjem igjen. Med det samme du setter din fot i byen, kommer barnet til å dø.
13Hele Israel skal holde sørgehøytid over gutten og følge ham til graven. Han er den eneste av Jeroboams ætt som skal få komme i en grav. For bare hos ham i hele Jeroboams hus har HERREN, Israels Gud, funnet noe godt.
14Men HERREN vil reise opp en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus, og det allerede i dag.
15HERREN skal slå israelittene så de blir lik sivet som svaier i vannet. Han skal rykke dem opp av dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortenfor Eufrat fordi de laget seg Asjera-stolper og gjorde HERREN rasende.
16Han vil overgi Israel fordi Jeroboam syndet som han gjorde, og fikk Israel med på sin synd.»
17Jeroboams kone dro nå av sted og kom hjem igjen til Tirsa. Med det samme hun satte foten på dørstokken i huset, døde gutten.
18Hele Israel fulgte ham til graven og holdt sørgehøytid over ham. Det gikk som HERREN hadde sagt gjennom sin tjener, profeten Ahia.
19Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, om krigene han førte og hvordan han styrte, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
20Jeroboam regjerte i tjueto år. Så gikk han til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab ble konge etter ham.
21Rehabeam, Salomos sønn, var blitt konge i Juda. Han var førtien år gammel da han ble konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den byen HERREN hadde utvalgt av alle Israels stammer og gjort til bolig for sitt navn. Hans mor het Naama og var fra Ammon.
22Folket i Juda gjorde det som var ondt i HERRENS øyne. Med syndene sine egget de ham til harme enda mer enn fedrene deres hadde gjort.
23De bygde seg også offerhauger og reiste steinstøtter og Asjera-stolper på hver høy haug og under hvert frodig tre.
24Det var til og med mannlige tempelprostituerte i landet. De tok etter alle avskyelige skikker hos de folkeslagene som HERREN hadde drevet bort for israelittene.
25I Rehabeams femte regjeringsår dro Sjisjak, kongen i Egypt, opp mot Jerusalem.
26Han tok alle skattene både i HERRENS hus og i kongens slott. Han tok også alle gullskjoldene som Salomo hadde fått laget.
27I stedet fikk kong Rehabeam laget bronseskjold, og han satte høvdingene over livvakten som voktet slottsporten, til å ta vare på dem.
28Hver gang kongen gikk inn i HERRENS hus, bar vaktene disse skjoldene og tok dem så med seg tilbake til vaktrommet.
29Det som ellers er å fortelle om Rehabeam og alt det han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike.
30Hele tiden var det krig mellom Rehabeam og Jeroboam.
31Så gikk Rehabeam til hvile hos sine fedre, og han ble begravet hos sine fedre i Davidsbyen. Hans mor het Naama og var fra Ammon. Hans sønn Abia ble konge etter ham.