1Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, er det nok slik at vi alle har kunnskap. Men kunnskap gjør hovmodig; det er kjærligheten som bygger opp.
2Om noen mener å ha forstått noe, da har han ennå ikke forstått det slik han burde.
3Men den som elsker Gud, er kjent av ham.
4Når det gjelder det å spise slike avgudsoffer, vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én.
5Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer.
6Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.
7Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser fortsatt dette kjøttet som avgudsoffer fordi de pleide å dyrke avguder. Så blir deres samvittighet skitnet til fordi den er svak.
8Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi oppnår ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar være.
9Men pass på at friheten deres ikke fører de svake til fall!
10Om noen ser at du som har denne kunnskapen, ligger til bords i et avgudshus, vil ikke da samvittigheten hans, svak som den er, liksom bli oppbygd slik at han spiser offerkjøtt?
11Da går den svake fortapt som følge av din kunnskap, den bror som Kristus døde for.
12Når dere synder mot deres søsken på denne måten og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus selv.
13Dersom mat fører min bror eller søster til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre dem til fall.