1Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på.
2Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro.
3For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene,
4at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene,
5og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.
6Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.
7Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.
8Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.
9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11Men enten det er jeg eller de andre — dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.
12Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?
13For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.
14Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.
15Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp.
16For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.
17Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
18Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.
19Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
20Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
22For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.
23Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.
24Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter.
25For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter.
26Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.
27For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham.
28Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
29Hvorfor lar noen seg døpe for de døde? Hvis de døde ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?
30Og hvorfor utsetter vi oss da for fare hver time på dagen?
31Ja, mine søsken, jeg dør hver dag, det er like sant som at jeg er stolt av dere i Kristus Jesus.
32Var det bare med et rent menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva godt hadde det tjent til for meg? Hvis de døde ikke står opp, så la oss spise og drikke, for i morgen dør vi!
33La dere ikke føre vill! «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.»
34Våkn opp av rusen for alvor, og synd ikke! Noen av dere kjenner ikke Gud. Det er en skam for dere at jeg må si det.
35Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?»
36Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør.
37Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag.
38Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse.
39Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk.
40Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen.
41Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans.
42Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet.
43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft.
44Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet:
45Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.
46Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige.
47Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen.
48Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være.
49På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.
50Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.
51Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles,
52brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.
53For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet.
54Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet.
55Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
56Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
57Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
58Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.