1Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde!
2Dere skal ha ros for at dere husker på meg i alt og holder fast på de overleveringene jeg har gitt videre til dere.
3Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.
4En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode.
5Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt.
6Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet.
7Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære.
8For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen.
9Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens.
10Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn.
11Men i Herren er ikke kvinnen uavhengig av mannen, og mannen er ikke uavhengig av kvinnen.
12For som kvinnen ble til av mannen, blir mannen født av kvinnen, men alt er fra Gud.
13Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet?
14Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår,
15mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør.
16Hvis noen vil lage strid om dette, så husk at en slik skikk har ikke vi, og heller ikke Guds menigheter.
17Når jeg her gir dere mine påbud, er det én ting jeg ikke kan rose dere for: Dere samles på en måte som ikke er til nytte, men til skade.
18For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og jeg tror det kan være noe i det.
19For det må vel være oppsplitting i grupper blant dere, så det kan bli klart hvem som holder mål.
20Når dere da kommer sammen og er samlet, er det ikke Herrens måltid dere holder.
21For når dere spiser, holder hver og en av dere måltid for seg selv. Den ene er sulten, den andre drikker seg full.
22Har dere ikke hus så dere kan spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet og lar dem som ikke har noe, sitte med skam? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? Nei, slikt kan jeg ikke gi ros!
23For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har gitt videre til dere: I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød,
24takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!»
25På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!»
26For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.
27Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod.
28Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret.
29For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.
30Derfor er det mange svake og skrøpelige hos dere, og noen er sovnet inn.
31Hadde vi bedømt oss selv, hadde vi unngått å bli dømt.
32Men når vi blir dømt av Herren, blir vi irettesatt, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
33Derfor, mine søsken: Når dere kommer sammen for å holde måltid, så vent på hverandre!
34Hvis noen er sulten, får han spise hjemme, så ikke sammenkomstene deres skal føre dom over dere. Om de andre tingene skal jeg gi retningslinjer når jeg kommer.