1Hiram, kongen i Tyros, sendte noen utsendinger til David. De kom med sedertre og hadde med seg steinhoggere og tømrere. De skulle bygge et slott for ham.
2Da forsto David at HERREN hadde stadfestet kongedømmet hans over Israel, og at kongeveldet var blitt stort for hans folk Israels skyld.
3David tok seg flere koner i Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre.
4Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan og Salomo,
5Jibhar, Elisjua, Elpelet,
6Nogah, Nefeg, Jafia,
7Elisjama, Beeljada og Elifelet.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og dro ut mot dem.
9Filisterne kom og plyndret i Refa'im-dalen.
10Da ba David Gud om råd: «Skal jeg dra ut mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?» Og HERREN svarte: «Dra bare ut; jeg vil gi dem i dine hender.»
11Så dro de opp til Baal-Perasim, og der slo David dem. Da sa han: «Gud har ved min hånd brutt igjennom fiendenes rekker, slik vann bryter seg vei.» Derfor kalles dette stedet Baal-Perasim.
12Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David ga beskjed om at de skulle brennes opp.
13Men filisterne kom igjen og spredte seg ut over dalen.
14Da ba David Gud om råd igjen, og han svarte: «Du skal ikke følge like etter dem. Gå rundt dem, så kommer du på dem rett foran baka-trærne.
15Når du hører lyden av marsjgang over tretoppene, skal du gå til kamp. For da drar Gud ut foran deg for å slå filisternes hær.»
16David gjorde som Gud hadde befalt ham. De slo filisterhæren og forfulgte den fra Gibeon til Geser.
17Davids navn ble kjent i alle land, og HERREN lot frykt for ham komme over alle folkeslag.